«Alle mot meg»

Kristofer Uppdal har vært den utilgjengelige dikter. Nå skal det lages film om hans liv og verk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kristofer Uppdal er utilgjengelighetens mester i norsk litteratur. Store deler av det seinere forfatterskapet er skrevet i et språk som knapt noen utenom ham selv kunne lese uten store anstrengelser. Han balet hele livet med de ytterste spørsmål, boret dypt om det moderne menneskets ensomhet. Og han levde som han diktet: Etter den store dikteriske raptus fra slutten av første verdenskrig til 1924, trakk han seg mer og mer inn i seg selv. Lenge var han mentalt syk. Familien gikk i oppløsning, han slo hånda av de fleste av sine hjelpere.

Nå lager Svein Erik Larsen og Ola L. Walberg film om trønderdikteren, som mange holder for å være den fremste blant våre nynorskdiktere etter Arne Garborg. Jan Erik Vold som har gjort en kjempeinnsats for å trekke Uppdal fram i lyset, omtaler ham som Trøndelags Petter Dass, en mann med dikterhøvdingkvalitet knyttet til et landskap, men også en høvding som ingen fulgte.

Filmskaperne vil gå i Uppdals fotspor, fra Dalbygda i Beitstad der han ble født på gården Oppdal i 1878, via Steinkjer, hjembyen, der også nevøen Jakob Weidemann vokste opp i bydelen Påssåby’n, og til de mange anleggsstedene han arbeidet på før han slo seg ned i Kristiania og Asker som dikter rundt 1910. De siste par tiåra av livet var han stadig på vandring. Filmen skal gi et portrett av en dikter som levde i klar kontrast til dagens terningkastliv i mediene. Han gjorde det motsatte av det bestselgende diktere gjør. Han brente bruer, og endte som en dikter uten mottakere. Til slutt var det knapt noen forlegger som våget å satse på ham. Han var så visst ikke lett å selge i stabler. Men han hadde en posisjon både som den fremste skildrer av arbeiderkulturen etter 1905 og som modernist, påvirket av strømdrag i tysk lyrikk.

I dag har Kristofer Uppdal fått en renessanse, takket være Jan Erik Vold, og professorene Vigdis Ystad og Leif Mæhle. En biografi er på trappene, skrevet av den lokale Uppdal-kjenneren Arild Bye. Etter hvert er han også anerkjent i hjembyen. Da jeg gikk på landsgymnaset på Steinkjer i slutten av 1950-åra, var det ingen av norsklektorene som kom på den idé å ta oss med de par hundre meterne fra skolen til stedet der han noen gutteår. Nå har han fått sin byste, formet av Nils Aas, i enden av gata der skolen lå, Kristofer Uppdals gate, reist av fagbevegelsen i Steinkjer. Steinkjer bibliotek har laget en instruktiv nettside om dikteren og hans verk, www.uppdal.no. Og jevnlig er det seminarer om hans liv og verk.

Filmskaperne i Klingfilm ønsker å gi et portrett av dikteren i en ramme av den arbeiderkulturen han beskrev særlig i romanene. De vil prøve å få svar på spørsmålet om hvorfor en kunstner kan gjøre det så vanskelig for seg selv: «En mot alle og alle mot meg», som han sa mot slutten av sitt liv.