«Alle norske kvinner er horer»

- Nadias mor sa til meg i telefonen: «Alle norske kvinner er horer. Jeg vil ikke at Nadia skal bli som dem», forklarte ambassadør Arne B. Hønningstad i sitt vitnemål i går. Han hevdet at Nadia åpenbart var under tvang da hun i en telefonsamtale sa at historien om bortføringen ikke var sann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Retten fikk oppleve en svært personlig engasjert ambassadør i går.

Før ambassadørens vitnemål var det imidlertid faren som ønsket å kommentere datterens vitnemål dagen i forveien. Han ville gå inn på de mer intime forholdene som moren og datteren tidligere hadde valgt å forklare for lukket rett.

Tapte ære

- Nadia kunne ikke gifte seg med en marokkansk muslim, fordi hun ikke var jomfru. I Marokko gifter ikke de jentene seg som ikke er jomfru. De rømmer hjemmefra og blir ødelagt.

Nadias ære er tapt, og hele hennes families ære er tapt, sa en knust far i retten.
Mens moren gråt sa han at datteren måtte ha glemt omsorgen og godheten hun hadde opplevd i oppveksten.

Som døtre

Mens broren seinere i sitt vitnemål bekreftet at han ikke lenger var så glad i Nadia, etter at hun sa hun ikke lenger ville være muslim.

- Jeg var rystet over hennes situasjon, over hennes fortvilelse, hennes rop om hjelp. Jeg fikk et personlig forhold til Nadia. Jeg forsøkte å trøste og bygge henne opp, og sa til henne at hun ikke var skyld i dette, sa Norges ambassadør i Marokko, Arne B. Hønningstad, i sitt vitnemål. Han karakteriserte Nadia som en fabelaktig jente, «som mine egne døtre».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I den første samtalen med ambassadøren skal Nadia bare ha fått formidlet at hun trengte hjelp.

Uhyggelig

Han forklarte hvordan ambassadens framgangsmåte var klarert på høyt nivå i Utenriksdepartementet, og hvordan de rigget opp en høyttalende telefon slik at hele den diplomatiske staben kunne følge med i samtalene med familiens hus i Nador. Derfor mente ambassadøren å kunne si at hun var under tvang da hun en kveld sa på telefonen at hun ikke var bortført likevel, og at hun ikke ville til Norge.

- Med høyttalere hører du hva som skjer i rommet i den andre enden. Vi hørte ord, skrik og trusler. Det var en uhyggelig opplevelse. Jeg tolket det som tvang, sa Hønningstad.
Han fortalte videre hva faren hadde sagt under en opphetet telefonsamtale;

- «Vil du at jeg skal jule opp Nadia?» sa han. Jeg svarte at «jeg vet du er en ynkelig, liten fyr som slår din egen datter».

Terror

Ambassadøren fortalte hvordan ambassadens forhandlinger med faren etter hvert lyktes, og endte med at Nadia ble satt på flyet hjem 5. oktober i fjor.

Hønningstad sa også at han var redd Nadia skulle bli rammet av det han kalte «Stockholm-syndromet». Han henviste til at under et gisseldrama i Stockholm gikk ofrene etter hvert over på gjerningsmennenes side.

- Mener du å sammenlikne en ranssak med denne? ville morens advokat Regine Ramm Bjerke vite.

- Jeg vil ikke utelukke at deler av den terroren Nadia var utsatt for kunne utløse et Stockholm-syndrom, sa ambassadøren og henviste til at Nadia med tida ble mer aggressiv mot ambassaden i samtalene.