Alle presidenters fingeravtrykk

Nå er det ut med Clinton-folkets unge energi og heftige natteliv. Med Bush kommer de voksne som spiser på dyre restauranter og legger seg tidlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WASHINGTON: Alle presidenter har satt sitt eget fingeravtrykk på USAs hovedstad, Washington D.C. Bill Clinton var en av de mest markante da han kom fra Arkansas med en gjeng unge aktivister som i åtte år satte sitt tydelige preg på Washington. George W. Bush har signalisert at han er en enkel mann som liker peanøttsmør-syltetøy-smørbrød, ser minst mulig TV og trimmer flere timer daglig.

Nå er det definitivt ut med selve tommelfingeravtrykket til Bill Clinton: Fleetwood Mac, saksofonen og Barbra Streisand. Så langt står Bush for baseball, bibel, boots og barbecue. Det vil likevel være ignorant å glemme at Washingtons lobbyvirksomhet nå vil endre karakter. Med George W. Bush som ny sheriff er dørene åpnet på vid gap for businesslivets mange og sterke lobbyister.

BUSH HAR PLUKKET LEDEREN for staben i Det hvite hus fra bilbransjen. Andrew Card var hovedlobbyist for General Motors i Washington før han tok jobben hos Bush. Det samme selskapets påvirkningsagent, som lobbyist vel kan kalles, Kenneth Duberstein, har god kontakt med Card og er en innsider i Det republikanske partiet. Det vil ikke volde ham altfor mye bry å få en republikansk flertallskongress til å få vekk en del uønskede reguleringer for bilbransjen.

Hvordan det skal gå med miljøvernbestemmelser som næringslivet avskyr, vil bare framtida vise.

I 50-åra var Washington en søvnig by på grensen av Sørstatene. Det fantes ingen eksklusive restauranter, og Dwight Eisenhower var en tradisjonell president som ikke endret det sosiale livet særlig fra Herbert Hoovers hvite hus. Eisenhower satte likevel igjen et markant fingeravtrykk. Han bygde den berømte motorveien, The Beltway, som nå brukes som beskrivelse på hvem som er innsider i politikken.

FØRST MED JOHN F. KENNEDY kom glamouren og de unge. Forandringen var påfallende, og Georgetown i Washington ble byens sosiale in-sted. Det var der Kennedy hadde bodd som senator fra Massachusetts, og det var hit han tok med seg Frank Sinatra, svogeren Peter Lawford og Marilyn Monroe. Franske restauranter ble etablert og Jacqueline startet heftige motetrender med alt hun hadde på seg. Dette var også tida da TV ble alle hjems husalter - i farger. Og Kennedy ga journalistene en innsiderrolle i Washington som de siden har dyrket.

Lyndon B. Johnsen satt med hele Vietnamkrigen i fanget, og Washington opplevde voksende demonstrasjoner. Forsvarsdepartementet hadde også en voldsom vekst, og motsetningen mellom unge studenter med hår over ørene og de stramme militære var påfallende. Med Johnson este regjeringen og administrasjonen ut; noe Richard Nixon fulgte opp da han flyttet inn i Det hvite hus.

NIXONS UFRIVILLIGE fingeravtrykk er avlyttingsskandalen Watergate. Og med Nixons avgang ble tonen satt for en voldsom politikerforakt som lever i beste velgående. Washington Post-reporterne Bob Woodward og Carl Bernstein avslørte hele Watergate-skandalen og ble folkehelter.

Radikale organisasjoner strømmet til Washington og opprørsgenerasjonen satte sitt preg på byen. Pressen har siden vært anklaget for å være på demokratene og de liberales side.

Gerald Ford var ikke lenge nok i Det hvite hus til å sette preg på Washington, mens Jimmy Carter var en så sparsommelig mann at den politisk levende byen ble helt deprimert. For hva er politikk uten fest, fart og intriger? Carter gikk ned hele Pennsylvania Avenue da han ble innsatt fordi han ikke ville være en flottenheimer i limousin. Han bar alltid sin egen koffert og hadde på seg ullgenser når han snakket om energisparing til amerikanerne. Han solgte presidentyachten og flere limousiner, og var på vei til å selge presidentens fristed og forhandlingssted Camp David i Maryland. Det var dårlige tider for restaurantliv og de etablerte i selskapslivet.

MED RONALD REAGAN kom Hollywood tilbake og selskapslivet blomstret på nytt. Washington ble veldig California, skriver magasinet Washingtonian, som i alle år har fulgt med på hva som er in og ut i USAs hovedstad. Reagan-økonomien - ble den gamle filmstjernens fingeravtrykk ved siden av håndtrykket med Sovjetunionens Gorbatsjov. Og Washington opplevde en oppblomstring av konservative «Think-tanks» på grunn av Reagans aktive utenrikspolitikk. George Herbert Walker Bush overtok en økonomi i kraftig nedgang. Han overtok også arbeidsløsheten, fattigdommen og kriminaliteten etter Reagan.

Det alle sier, uansett partitilhørighet, er at de ikke vil tilbake til Bush-tidene. Og gamle Bush tilførte ikke hovedstaden nytt blod og særlig nye tanker. Derfor var Bill Clintons inntreden en voldsom kontrast. Unge aktivister la igjen pizzarester og kald kaffe i alle politiske møterom og ganger etter nattmøter. Klubber og restauranter var fulle av ungt blod.

Med den teknologiske eksplosjonen har Washington endret karakter fra bare å handle om politikk. Nå er det flere ansatte i teknologibransjen enn i det politiske liv. Og det betyr at George W. Bush ikke klarer å tappe byen for det unge preget.

Men flere cowboystøvler, store hatter og minkkrager vil finne veien til en hovedstad hvor barbecue og boots får sin renessanse.

<B>ROCK`N`ROLL:</B>Bill Clinton svingte seg med popstjerner, saksfon - og ikke minst med Monica Lewinsky.
<B>KONSERVATIV:</B> Med Bush kommer de voksne som spiser på dyre restauranter og legger seg tidlig.