Politikerne vil at eldre skal bo hjemme lengst mulig.

I Oslo hoper de eldre seg opp på helsehus fordi de er for friske til å få sykehjemsplass.

Men for dårlige til å sendes hjem.

Alle skal hjem

Alle skal hjem

Det er grytidlig torsdag morgen i fjerde etasje på Ryen Helsehus i Oslo. Det piper jevnt fra klokkene i taket, røde sifre med romnummer blinker og pleierne forsvinner inn og ut av dørene med vaskefat og medisiner.

Klokka har ikke blitt åtte ennå, men på post fire er de ansatte allerede i full sving med å hjelpe de gamle og syke opp fra sengene sine.

To eldre damer - tilsynelatende de eneste som har stått opp - sitter i sofaen i oppholdsrommet og blar i ukeblader. En av dem skryter av den engelske kongefamiliens elegante antrekk, den andre nikker bekreftende.

Dagbladets utsendte gjør seg til kjenne, ønsker god morgen og forklarer at vi skal være sammen med dem på avdelingen denne dagen.

- Hvorfor er dere her på helsehuset, damer?

- Nei, det må du ikke spørre oss om, svarer den ene.

- Nei, det må du nesten spørre noen andre om, stemmer den andre i.

Årsakene til at de 39 beboerne ble innskrevet på post fire på Ryen Helsehus, er mange:

De kan ha snublet i teppekanten hjemme og brukket lårhalsen. De kan ha fått slag og trenger opptrening. Kanskje har de falt og slått seg, slik kuttet i ansiktet hos den ene damen rundt frokostbordet vitner om, og funnet noen timer seinere av hjemmesykepleieren, alene på gulvet.

Noen, som damene i sofaen, husker ikke årsaken til at de har kommet hit. Over 40 prosent av de over 70 år som mottar hjemmetjenester i Oslo har demens.

Brenner for jobben: Linn Braadland (37) har viet hele sykepleierkarrieren til geriatrien. Hun gjør det hun kan for at de eldre skal få en så god alderdom som mulig.
Brenner for jobben: Linn Braadland (37) har viet hele sykepleierkarrieren til geriatrien. Hun gjør det hun kan for at de eldre skal få en så god alderdom som mulig. Vis mer

Mange vil hjem

Felles for de som er på helsehuset, er at de er her på midlertidig opphold.

Målet er at alle skal hjem.

Mange vil hjem. Men ikke alle. En del eldre opplever det nå som et press at de skal flytte hjem igjen.

Å flytte folk hjem igjen etter lårhalsbrudd og sykdom i høy alder kan i blant kreve en behandling og en rehabilitering som kommunale institusjoner ikke er i stand til å gi. Derfor blir en del eldre værende i månedsvis på Ryen Helsehus – mellomstasjonen. Det er ikke optimalt.

Denne våren har Dagbladet gått gjennom over 10 000 avviksmeldinger fra alle sykehjem og helsehus i Oslo periodene første halvår 2016 og første halvår 2018. Ryen helsehus er ikke et vanlig sykehjem, men det er blant institusjonene som rapporterer om flest uønskede hendelser.

Tidligere fikk eldre i Oslo kommune plass på såkalte korttidsavdelinger på sykehjemmene når ulykken var ute. Men i 2015 ble alle korttids- og rehabiliteringsavdelingene i hovedstaden lagt ned, og erstattet av såkalte helsehus.

På helsehusene skulle fagkompetansen økes og samles på ett sted. Målet var at pasientene skulle få den hjelpen, behandlingen og opptreningen de trengte for å klare seg hjemme igjen.

Foran TV-skjermen står rullatorene og rullestolene på rad og rekke i oppholdsrommet. Noen dupper av, et par leser i blader, en annen lurer på hvilket rom han tilhører.

Damen med demens fra tidligere samme morgen holder seg for ørene av musikken i TV-programmet, og gjentar samme setning om igjen og om igjen:

«Huff, kan ikke noen slå av den fæle musikken?».

Morgenstellet og frokosten er unnagjort, men klokkene ringer fremdeles.

«Kan jeg få hjeeeelp», roper en dame fra ett av rommene.

For dårlige for sykehjem

I 2018 fant Kommunerevisjonen at helsehusene i Oslo tar imot en økende andel «svært syke pasienter med omfattende pleie- og omsorgsbehov». Selv om det er flest eldre som kommer hit, fant de også at stadig flere yngre blir innlagt på helsehuset.

Bemanningen måtte i tillegg være fulltallig og pasientgruppen ikke særlig krevende for at det skulle være mulig for de ansatte å gjøre alle arbeidsoppgavene sine, ifølge rapporten.

- Vi tar imot en del pasienter som absolutt ikke burde vært hos oss, sier Inger Anne.

Hun er sykepleier i mottaket i første etasje og sier at helsehuset i praksis fungerer som et «minisykehus», bare med dårligere bemanning.

- Noen blir sendt tilbake til sykehuset igjen etter 2-3 dager fordi de er for dårlige til å være her, sier Inger Anne.

- Noen dør også hos oss, i påvente av sykehjemsplass.

På flyttefot: Ryen helsehus på det gamle Økernhjemmet. Snart flytter helsehuset inn i nye bygg. Dagbladet var med på en vakt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
På flyttefot: Ryen helsehus på det gamle Økernhjemmet. Snart flytter helsehuset inn i nye bygg. Dagbladet var med på en vakt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Rett behandling - på rett sted - til rett tid, lyder kongstanken bak samhandlingsreformen fra 2012. Reformen skulle redusere driftskostnadene og effektivisere helsetjenestene, og samtidig gi kommunene et motiv for å satse på forebyggende helsearbeid.

Dermed fikk kommunen ansvaret for å sørge for borgernes behov for helsetjenester, uavhengig av om de ble levert av kommune eller stat.

Mellomløsning

Pasientene skulle skrives ut av sykehus så snart de var ferdig medisinsk behandlet. Behovet for mellomløsninger i kommunene økte. Det er de som må betale dagbøter for pasienter som blir liggende for lenge på sykehus.

- Det er ingen tvil om at sykehusene skriver ut pasientene tidligere og tidligere. Dermed får vi ganske mange dårlige og syke pasienter til oss, sier Johnny Jakobsen, institusjonssjef ved Ryen helsehus.

«Alle skal hjem»: Det er et politisk mål at flest mulig eldre skal bo lengst mulig hjemme. På helsehuset får de hjelp til opptrening slik at de skal klare seg der de bor.
«Alle skal hjem»: Det er et politisk mål at flest mulig eldre skal bo lengst mulig hjemme. På helsehuset får de hjelp til opptrening slik at de skal klare seg der de bor. Vis mer

- Det er en belastning for personalet vårt med så mange alvorlig syke pasienter. Men vi har kompetansen hos oss, og det er jo også en ønsket utvikling at pasientene skal komme hit.

- Men en god del av pasientene våre er nok sykere enn det helsehuset opprinnelig var tenkt for, sier han.

Jakobsen viser til at Kommunerevisjonen i 2018 påpekte at det er behov for mer personale på Ryen, og at helsehuset da ble tilført mer pleiepersonale og flere terapeuter.

Dagbladet har også møtt Reidun, som var på helsehuset på Ryen etter en fotamputasjon. Familien følte bydelen presset på for å få Reidun hjem. De mente behandlingen av Reidun fikk var uverdig.

10 000 avvik

I avviksmeldingene Dagbladet har kartlagt uttrykker de ansatte av og til frustrasjon over byråkratiet de møter i kommunens bydeler.

I en melding fra 2016, stemplet med høy alvorlighetsgrad, forteller en ansatt om et tilfelle der pleieren prøvde å overtale bydelen til å la en døende pasient få bli på avdelingen.

«U.t (Undertegnede journ.anm) forklarte pasientens tilstand/situasjon og sa at pasienten er i terminal (døende) fase, og at det kanskje blir belastning for pasienten å flytte. Begrunnet også med at pasienten er godt kjent her i avdelingen, og at personalet har god kontakt med pårørende. På grunn av dette ønsker u.t at pasienten får bli her i avdelingen i hans siste tid. Bestillerkontoret (bydelen, journ anm) tar ikke forklaringen og sier/bestemt at pasienten skal flyttes.»

«Uetisk å flytte pasienten»

I Oslo er det bydelene som «eier» sine eldre. Det er de som fatter vedtak om hvor mange hjemmetjenester de skal få, om og når de skal skrives inn og ut fra helsehuset eller om de får vedtak om sykehjemsplass. Vurderingene skjer i samarbeid helsepersonell, men til syvende og sist er det bydelen som bestemmer.

Videre i avviksmeldingen skriver pleieren:

«Pårørende er veldig fortvilet og er imot flytting (...) Barnebarnet mener det er veldig uetisk å flytte pasienten. U.t kontaktet bestillerkontoret igjen og forklarte pårørendes ønsker, og at barnebarnet ønsket å snakke med dem. Barnebarn fikk snakket med konsulenten per telefon. Pårørende var så frustrert og sa at det er enda tyngre for dem å tenke på at de ikke fikk de det ønsket for pasienten.»

«U.t (Undertegnede journ.anm) forklarte pasientens tilstand/situasjon og sa at pasienten er i terminal (døende) fase, og at det kanskje blir belastning for pasienten å flytte.» Avviksmelding fra ansatt

I 2018 kom Kommunerevisjonen fram til at ansatte følte press fra bydelene i kommunen om å skrive ut pasienter før de mente det var forsvarlig eller riktig.

- Det er ikke så rart, mener Marit Halvorsen.

Hun er professor ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo.

- I de aller fleste tilfeller er det billigere å yte tjenester i hjemmet enn å ha eldre boende på en døgnkontinuerlig institusjon, sier Halvorsen til Dagbladet.

Det er også et politisk mål at flest mulig eldre skal bo lengst mulig hjemme.

- Har denne politikken gått for langt?

- Ja, jeg mener det, sier Halvorsen.

- Det er fint man kan komme hjem hvis man vil det. Men det er ikke alltid det er riktig.

I Oslo bygges det stadig nye omsorgsboliger. Der bor de eldre i egne leiligheter, og får tilsyn av hjemmetjenesten, avhengig av behov.

Savner aldershjemmet

Sykehjemsetaten oppgir til Dagbladet at eldre i snitt bor omtrent to år på sykehjem før de dør. En undersøkelse utført av IPLOS fra 2016 viste at om lag 30 prosent av de som kommer på sykehjem i Oslo dør innen et halvt år. Ifølge Sykehjemsetaten er dette på samme nivå som snittet av de største kommunene i Norge.

Halvorsen tror grensene for hvor dårlige eldre må være for å få plass i omsorgsbolig og på sykehjem, har blitt for strenge.

- Jeg tror mange eldre savner det gode, trygge aldershjemmet.

- Der var de eldre mer selvgående, de beholdt sitt sosiale liv, men trengte hjelp til sånne ting man trenger hjelp til i alderdommen - og mer hjelp enn at noen tilfeldige mennesker kommer innom en gang i blant. Det tror jeg veldig mange eldre ville likt, sier hun.

De ansatte på Ryen helsehus rapporterer oftest om uønskede hendelser knyttet til medisinavvik, bemanning og journalføring.

«Jeg tror mange eldre savner det gode, trygge aldershjemmet.» Marit Halvorsen, professor
Fikk kritikk for borforhold: Til Kommunerevisjonen svarte Sykehjemsetaten i 2018 at det ikke skulle være for trivelig på helsehusene fordi pasientene skulle ønske å dra hjem igjen.
Fikk kritikk for borforhold: Til Kommunerevisjonen svarte Sykehjemsetaten i 2018 at det ikke skulle være for trivelig på helsehusene fordi pasientene skulle ønske å dra hjem igjen. Vis mer

«Fare for død»

I en av avviksmeldingene skriver en pleier om en pasient som hadde fått et illebefinnende med mistanke om vann i lungene.

«Ved slike akutte situasjoner kreves at medisinsk hjelp skjer raskt, pga fare for død. Situasjonen krevde kompetent personale som hver vet hva man skal gjøre, som henting av O2, innleggelse av veneflon, nitrospray, ringe AMK, samt trygging av pasienten som er svært angstpreget og syk. I denne situasjonen satt pasienten på sengekanten, for åpning av luftveier, og kunne ikke forlates (...)»

Den ansatte skriver videre at hun/han var alene fordi sykepleieren som gikk mellom avdelingene opptatt med en «krevende situasjon» et annet sted på huset.

«Den tiden det tar fra situasjonen oppstår til man er nok personale til å yte den medisinsk nødhjelp er kritisk».

Dårlige boforhold og manglende utstyr er også blant temaene som går igjen i avviksmeldingene fra de ansatte.

Til Kommunerevisjonen svarte Sykehjemsetaten i 2018 at det ikke skulle være for trivelig på helsehusene fordi pasientene skulle ønske å dra hjem igjen.

«Pasientene i helsehus er svært syke, og det viktigste er at de får den helsehjelpen de trenger, for å oppnå bedre funksjonsnivå og økt mestring», heter det i svaret fra Sykehjemsetaten.

Siden helsehuset ble opprettet i 2015, har det rukket å bli gjenstand for medienes kritiske søkelys opptil flere ganger.

- Helsehusene minner mer om sykehus og pasientenes opphold er i gjennomsnitt 25-26 dager. 70 prosent flytter tilbake til eget hjem etter rehabilitering og resten til andre botilbud, sier helsehus-leder Jakobsen.

«Den tiden det tar fra situasjonen oppstår til man er nok personale til å yte medisinsk nødhjelp er kritisk» Avviksmelding fra ansatt

Gjengangerne

Ifølge Sykehjemsetaten er en del av avviksmeldingene fra det gamle bygget, før Ryen helsehus flyttet til bedre lokaler på Økern. I 2020 skal institusjonen etter planen flytte videre inn i et nytt og bedre tilpasset bygg.

Ryen helsehus tar imot om lag 1500 pasienter hvert år, fordelt på fire avdelinger og en mottaksavdeling. Alle pasienter skal i prinsippet tas imot av sykepleiere i mottaket. De får en oppstartsamtale og kartlegger behovet for oppholdet.

- I går tok vi imot 16 pasienter. Vi får ikke gitt gode mottakelser når det kommer så mange på én vakt. Det er veldig heftig, sier Inger Anne, sykepleier i mottaket.

Ofte møter hun kjente fjes i første etasje. Gjengangerne, som har vært innom helsehuset i en periode, blitt utskrevet, før de kort tid seinere er tilbake i sykesenga, er ofte et resultat av at uholdbare hjemmesituasjoner, tror hun.

- Mange demente bor hjemme. De finner på mye rart. Mange kommer også tilbake fordi de har falt, eller er svimle. Sånt er det stor fare for hjemme, sier hun.

Inne for andre gang

Det er det Kristin Steira (85) er redd for. I januar falt hun hjemme og brakk et lårbein, og ble innskrevet på helsehuset. Kort tid etter hun kom hjem, falt hun igjen. Nok et lårbrudd.

- Det er noen fordeler med å bli gammel. Men bevare meg vel, det har sine bakdeler også, sier hun og hun fikler med mobiltelefonen.

Skriften er liten, men med forstørrelsesglass foran skjermen går alt så mye bedre. Det var en venn som slo på tråden. Hun er heldig, sier hun, som har så mange som ringer henne.

Kristin Steira har brukket lårbeinet to ganger. Nå er hun skrevet inn på Ryen helsehus. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Kristin Steira har brukket lårbeinet to ganger. Nå er hun skrevet inn på Ryen helsehus. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Steira liker folk, og trives godt på helsehuset. Det er hyggelig å spise sammen med andre, og trygt at de ansatte stikker hodet innom rommet hennes flere ganger om dagen og hjelper til når det trengs.

Hjemme i rekkehuset er det 13 trappetrinn mellom toalettet og stuen. Det er 13 for mange. Etter fallulykkene føler hun seg ikke lenger trygg hjemme, men hun er for frisk for å komme på sykehjem.

Nå håper hun å få plass i en omsorgsbolig.

- Jeg har snakket mye med mor om venting, sier Ingeborg Seglem, Steiras datter.

Vanligvis skrives pasienter inn på helsehuset i én til to uker om gangen. Steira har vært på helsehuset siden slutten av mars.

- Bydelen sier de må foreta et hjemmebesøk hos mor for å kartlegge om hun skal få plass i omsorgsbolig, men mamma bor jo ikke hjemme, og vil ikke bo hjemme.

Steira befinner seg foreløpig på rehabiliteringsavdelingen, og får fysioterapi-trening hver dag. Dette er hennes andre opphold på Ryen Helsehus.

- Min mening er at hun ble sendt hjem for tidlig etter det første lårbruddet. Jeg tror nok bydelen ønsker å sende henne hjem fra Ryen helsehus enda en gang, sier datteren.

Men til Steira eventuelt blir frisk nok i låret, er det bare å vente.

- Det er det som skjer nå, sier Steira.

- Alt går på vent.

KASTEBALL: Kristin Steira (85) drømmer om et eget sted hun kan ha for seg selv, men blir i stede boende på Ryen helsehus, der det er meningen at du skal bo maksimalt i to uker. Reporter: Ane Muladal / Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Skrives ut for tidlig

Inger Anne, som har jobbet som sykepleier på Ryen i 2 år, sier hun av og til har hun vondt i magen fordi de innimellom skriver ut pasienter som egentlig er for dårlige til å bo hjemme.

- «Fru Hansen kan få lov til å falle én gang til før det blir søkt om sykehjemsplass.» Det er litt sånn, sier hun.

Bruker- og pårørendeundersøkelser viser at eldre ofte svarer at de ønsker å tilbringe alderdommen sin hjemme. En undersøkelse fra januar i år, der forskerne intervjuet 28 eldre kvinner og menn bosatt i to distriktskommuner, viser derimot at eldre ikke er så motvillige til å flytte hjemmefra som mange tror:

«Å flytte kan være et stort steg å ta, men for noen eldre kan det å flytte til eksempelvis en omsorgsbolig eller en tilrettelagt leilighet sentralt plassert i kommunen vise seg å bidra til både trivsel, trygghet samt bedret fysisk og psykososial helse», konkluderte forskerne.

Utfordring: Jobben i eldreomsorgen krever at du liker en utfordring, tror sykepleier Linn Braadland. - Eldre har ofte kompliserte sykdomsbilder, sier hun.
Utfordring: Jobben i eldreomsorgen krever at du liker en utfordring, tror sykepleier Linn Braadland. - Eldre har ofte kompliserte sykdomsbilder, sier hun. Vis mer

Selv om mange eldre ønsker seg hjem, møter sykepleier Linn Braadland (37) også stadig pasienter som sier at de ikke lenger føler seg trygge der.

- Vil folk på sykehjem?

- Ja.

- Noen vil det, og de som ønsker det, sier ofte at de ikke klarer eller orker å være hjemme og at de syns de har for dårlig funksjonsnivå til å klare seg hjemme, selv med full hjelp fra ulike instanser.

- Da prøver vi å gi god informasjon til pårørende og pasienter slik at de ikke forventer at det skjer over natten. Det går fort noen måneder, sier hun.

Hun brenner for jobben sin, og synes det er leit at helsehuset har fått et dårlig rykte.

- Dette er nok en jobb som passer for dem som liker en utfordring. Mitt mål er alltid å gi den enkelte den beste hjelpen jeg kan i den perioden de er her, sier hun.

Forskjell etter samhandlingsreformen: Sykepleier Linn Braadland sier hun merker at pasientene har blitt dårligere når de kommer til dem fra sykehus.
Forskjell etter samhandlingsreformen: Sykepleier Linn Braadland sier hun merker at pasientene har blitt dårligere når de kommer til dem fra sykehus. Vis mer

Gjengangerne

Det er svingdørspasientene, eller gjengangerne, hun tenker på når hun går hjem fra jobb.

- De blir litt dårligere for hver gang vi ser dem. Det krever mye av en gammel kropp å bli flyttet på, sier hun.

- Spesielt for dem med demens. De har ikke godt av for mange miljøskifter. Det kan prege sykdommen, de blir mer forvirret når de kommer til en ukjent plass, med nye folk. Vi ser at det gjør en del demente pasienter ekstra urolige når de kommer hit.

I en avviksmelding skriver en ansatt at en av pasientene med demens har vært «svært preget av uro» og at oppholdet på helsehuset gjør pasienten dårligere. Da meldingen ble skrevet, ventet pasienten på å få sykehjemsplass.

«Pasienten ser ut til å fungere dårligere kognitivt ved opphold i helsehus, da tilbudet her ikke er godt nok tilpasset pasienten, da det er stor utskiftning av pasienter, og generelt for mye uro i avdelingen som man ikke kan forvente at pasienten håndterer.»

På spørsmål om hvordan eldreomsorgen har endret seg de siste ti åra, svarer Braadland at hovedforskjellen er at pasientene har blitt sykere når de kommer på institusjon.

- Jeg synes selv jeg merker en liten endring etter samhandlingsreformen. Den politiske biten er ikke jeg den rette til å svare på, men det er vel kanskje som i samfunnet ellers, at pengene styrer, sier hun.

Denne torsdagen er det møte med en av bydelene. Sammen går de ansatte og saksbehandleren gjennom listen over de innlagte.

Hvordan klarer fru Hansen seg? Har herr Andersen fått den nødvendige gåtgreningen før han kan sendes hjem igjen? Hva sier sønnen til Ellingsen, vil moren ha nytte av en GPS slik at de finner henne om hun stikker av midt på natten igjen?

Nesten alle pasientene i bydelen får forlenget opphold etter dagens møte.

- Er det vanlig? At pasientene blir lenger enn det ble fattet vedtak om?

- Ja, det er veldig vanlig, sier sykepleier Linn Braadland.

- Jeg er litt overrasket over hvor gamle og skjøre mange av de som bor her er…

- Det er nok en god observasjon, sier Braadland.

Lang tid til langtidsplass

På tavlen foran dem står beboernes navn på rad og rekke. I den ene kolonnen går forkortelsen «ltp» igjen hos mange av dem. Langtidsplass på sykehjem.

- Hvor høy er terskelen for å få sykehjemsplass?

- Høy, svarer de ansatte.

Mål: De ansatte er opptatt av å snakke med de eldre om hva de ønsker for livet sitt.
Mål: De ansatte er opptatt av å snakke med de eldre om hva de ønsker for livet sitt. Vis mer

- Noen ganger er mange av plassene her tatt opp av de som venter på langtidsplass. Da blir det en flaskekork her, sier en av legene på huset, Vanaja Ravindran.

Ledelsen ved helsehuset anslår at omtrent 20 prosent av de som er innom dem hver måned, heller søker om plass på sykehjem enn å reise hjem.

I snitt er pasientene på helsehuset i 25-26 dager.

- I det tallet er det en del langtidsliggere, sier institusjonssjef Johnny Jakobsen.

- Og det er vanskelig å si at vi ikke skal ha dem. Disse pasientene må jo også ha et trygt tilbud , sier Jakobsen.