Alle snakker om det

Det norske språk har mange uttrykk for vær. Vi har uvær og oppholdsvær, godvær og regnvær, ord som mangler i mange andre språk. Så snakker vi også mye om været. I den gamle kirkebønnen ba man til og med om «godt og tjenlig vær».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men aldri snakker vi så mye om været som i påsken. Enten vi skal til fjells, til sjøs eller ganske enkelt ut i egen hage, er påsken den uken vi ønsker sol som et første tegn på den varme som gjør oss istand til å holde ut vinteren. Noen av oss har i hvert fall ikke behøvd å bekymre seg for påskesnøen i år, selv om høytiden kommer seint. I de deler av landet som ligger mest utsatt til for vær, er det kommet mer snø enn man har registret tidligere. Rasekspertise er blitt en vekstnæring, og snømåking et sisyfosarbeid. I nord har begrepet «evakuering» fått en ny betydning.

  • Så i år skal man ikke være mye av en meteorolog for å kunne fastslå at været er mot normalt. Men verdens meteorologiorganisasjon kan fortelle at været i fjor var ille nok. Det var flom og tørke, det var El Nino og utallige orkaner, og unormalt vær kostet titusener av menneskeliv. 1990-åra var klodens varmeste på 1000 år.
  • Nå er det nok så at når perspektivet blir stort nok, er selv ikke snømengdene i Hammerfest unike. Været er da heller ikke helt enkelt å forstå, og langtfra enkelt å forutsi. Men aldri har det vært utført så mye vitenskap om været som i vår tid, selv om allerede de gamle kinesere var opptatt av å finne lovmessigheter og Aristoteles utviklet en klimateori basert på de fire grunnelementene jord, vann, luft og ild.
  • Fordi den folkelige interesse for været er så stor, er meteorologi blitt en vesentlig del av nyhetsformidlingen i den globaliserte medieindustri. Men som fag er det naturvitenskap. Meteorologer ønsker å finne ut hvordan været egentlig blir til. Varslingen for morgendagen og for en fjernere framtid, er en praktisk kunst som bygger på de vitenskapelige prinsippene.
  • Men på lang sikt forblir været et kaos av uforutsigbarhet. Det har de siste årene ikke blitt lettere av mistanken om at menneskenes aktiviteter virker på været. Jeg kan ikke påberope meg særlig innsikt i CO2 og NOx og betydningen for været. Men jeg skjønner at sakens fulle sammenheng kan få dramatiske konsekvenser for vår framtidige tilværelse på jorda. Foreløpig er de vitenskapelige svarene teorier. Men det synes å være stor enighet om at nivået på klimagassene i atmosfæren øker. Og hva betyr det for været? Og hvilke følger får det for menneskenes liv?
  • Klimaet har endret seg hele tida gjennom jordas historie. Da liv oppsto, fikk det grunnleggende virkning på atmosfæren, og siden har geologiske, meteorologiske og biologiske forandringer gått hånd i hånd. Antakelig var det klimaendringer som førte til at de første menneskene dukket opp i Øst-Afrika. Seinere har klimaet spilt en betydelig rolle for sivilisasjoners oppkomst og fall.
  • Hvis det likevel viser seg at teoriene er gal, og vi ikke har noen menneskeskapt eller menneskepåvirket klimasituasjon, har vi i hvert fall intet energiproblem på ganske lang sikt. Vi kan bygge alle de gasskraftverk vi ønsker og har gass til, vi kan kjøre så mange biler vi har plass til, og regjeringsskiftet i vinter kan gå over i historien som en ubetydelig episode i en lang rekke der regjeringer skifter, mens menneskeheten skrider framover i velstand og behagelighet. Hvis derimot menneskenes virkning på været er som f eks FNs klimapanel frykter det er, er det ikke nok med tilpasning til kvoteordningene fra Kyoto, men om en grunnleggende endring av menneskenes liv. For da må man se mange tiår framover, inn i en verden med kanskje 10 milliarder mennesker på jorda med samme krav til levestandard som vi har. Som tidligere industriminister Finn Lied nylig skrev i en avisartikkel: En slik situasjon vil kreve en enorm teknologisk innsats for å frigjøre oss fra den omfattende bruk av fossilt brensel. Men tenker våre politikere så langt?
  • Nå som vi er midt i den første påske i det nye millennium, kan vi i hvert fall slutte oss til påstanden om at «...noe er skjedd med været og tida vil vise hva som skjer». Det vil kreve vitenskapelig innsikt og politisk mot å møte de utfordringene dette reiser. Så får de som nyter påskesolen trøste seg med at den leverer 10 000 ganger så mye energi som vi bruker i dag. Det er litt av et reservoar.

gudleiv.forr@dagbladet.no