DRAP: Ian Brady og Myra Hindley ble dømt til livstid bak murene for fem drap. Foto: AFP Photo / Greater Manchester Police / NTB Scanpix
DRAP: Ian Brady og Myra Hindley ble dømt til livstid bak murene for fem drap. Foto: AFP Photo / Greater Manchester Police / NTB ScanpixVis mer

Alle trodde de beryktede barnemorderne elsket hverandre, men nye brev avslører et «ekstraordinært hat»

Lokket med den perfekte forbrytelsen.

I mai 1966 ble Ian Brady og Myra Hindley kjent skyldig i det som har blitt stående som de verste barnedrapene i Storbritannias historie.

I løpet av en periode på to år bortførte, voldtok og drepte de fem barn som alle var mellom 10 og 17 år gamle i Manchester-området.

Mediene tegnet et bilde av de to som en sammensveiset duo, men nylig offentliggjort korrespondanse avslører et alt annet enn rosenrødt forhold dem imellom.

Sky News, som gjengir deler av brevene, beskriver det som et «ekstraordinært hat».

- Begynte som en vits

I løpet av tiden Hindley satt i fengsel fram til sin død i november 2002, skrev hun en rekke brev hun så for seg skulle bli hennes memoarer - herunder også brevene som omhandlet Brady.

Her kan man blant annet lese hvordan hun følte at Brady indoktrinerte henne ved å lokke med «den perfekte forbrytelsen».

- Det hele begynte som en vits, før det sakte, men sikkert ble mer alvorlig. Han sa at han var ment til å gjøre dette. Han var en fanatisk nazist, men jeg elsket ham på tross av dette. Jeg var fullstendig fortapt i ham. Det var derfor jeg fant meg i alt han gjorde, og det fikk meg til å godta ting ingen skal gjøre, skrev hun i 1997.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brady, som så på dette som et forsøk fra Hindleys side på å få gjennomslag for en prøveløslatelse, var ikke sein med å svare via sin advokat.

- Jeg og Myra Hindley elsket hverandre. Vi var en forent kraft. Hun så på drapene som «bryllupsseremonier» som knyttet oss enda tettere sammen, skrev han.

Langt om misbruk

Hindley fikk aldri godkjent søknaden om prøveløslatelse, og året etter skrev hun igjen et lengre brev. Denne gangen gikk hun i detalj på det seksuelle misbruket kjæresten hadde utsatt henne for.

Over sju sider forteller hun om voldtekt, fysisk og psykisk misbruk, trusler, løgner og frykt. Hun legger spesielt vekt på alt han truet med å gjøre med familien hennes.

- Etter at alle hadde gått hjem, og bestemor hadde lagt seg, rev han av meg klærne, slo meg med en stokk og voldtok meg. Han gjorde ofte dette fordi han visste at jeg kom til å gråte. Han visste hvor mye jeg hatet at han gjorde det mot meg, skrev hun.

- Før han dro advarte han meg om at dersom jeg noen gang prøvde å stikke av, ville jeg angre.

Ofre

Drapsbølgen begynte den 12. juli 1963 da Hindley og Brady drepte 16 år gamle Pauline Reade. 23. november samme år benyttet de den samme metoden på 12 år gamle John Kilbridge.

I 1964 ble Keith Bennett (12) og Lesley Ann Downey (10) ofre for duoen. Opptak av sistnevnte ble også oppdaget etter pågripelsen av Brady, og ble spilt av under rettssaken.

6. oktober 1965 ble 17-åringen Edward Evans deres siste offer. Han ble tatt av dage i parets hjem, og Hindley og Brady ble arrestert kort tid etterpå.

Hindley døde som nevnt bak murene i Highpoint-fengselet i Suffolk i 2002. Hun ble 60 år gammel.

Brady gikk bort i mai fjor i en alder av 79. Han forsøkte aldri å bli løslatt.