Alle vil få mer

Alle framtidige pensjonister vil få større utbetalinger enn dagens. Det går fram av pensjonskommisjonens forslag til ny reform.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Økningen i utbetalingene sikres ved at pensjonene reguleres i takt med en indeks som øker mer enn prisutviklingen. Pensjonene vil imidlertid ikke øke i samme takt som lønnsutviklingen. De vil heller ikke utgjøre like mye som om dagens system hadde vært mulig å videreføre.

Må jobbe mer

Men framtidige pensjonister må jobbe lenger for å oppnå maksimal pensjon med det nye systemet.

Forklaringen er at Norge ikke ville ha råd til å opprettholde dagens pensjonssystem fordi det blir stadig flere pensjonister med stadig større rettigheter til pensjon. Bare i år er veksten i folketrygdens utgifter om lag 15 milliarder kroner, mer enn alle overføringer til landbruket og kultursektoren til sammen.

- Folketrygden eksploderer. Det er derfor det ikke er penger nok til skoler og sykehus. Pengene er bundet opp i et system som eksploderer mellom hendene våre, sier et medlem av pensjonskommisjonen til Dagbladet.

Kommisjonen ledes av fylkesmann og tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen, og skal legge fram sin innstilling 15. desember.

Dagbladet er kjent med de viktigste forslagene:

Den moderniserte folketrygden vil gi en pensjon som er proporsjonal med det man har tjent opp gjennom yrkeslivet. En som har arbeidet lenge og tjent mye, vil få mer enn en som jobber kortere og tjener mindre.

Pensjonsalderen vil være 67 år som nå. Pensjonen vil bli beregnet ut fra hva vedkommende har tjent opp og ut fra hva som er forventet levealder for dette årskullet. En som er født i 1950, forventes å ha et liv som pensjonist i 20 år. Velger vedkommende å gå av som 62-åring, beregnes utbetalt pensjon ut fra at han vil leve i 25 år som pensjonist. Det betyr at de årlige pensjonsutbetalingene for en som går av som 62-åring, blir ca. 80 prosent av hva han ville fått dersom han sto i jobb til fylte 67 år.

Høyeste inntekt som gir pensjon fra folketrygden, vil være 8 ganger grunnbeløpet (G), ca. 455000 kroner.

Den såkalte 20-årsregelen, som beregner pensjonen ut fra de beste 20 inntektsåra, forsvinner.

Lovfestet tjenestepensjon

Pensjonskommisjonens flertall er enig om å foreslå en lovfestet, obligatorisk tjenestepensjon, som kommer på toppen av ytelsene fra folketrygden. Den finansieres ved et trekk på 2 prosent av arbeidstakers lønn. Hvorvidt dette trekkes fra lønna, eller dekkes av arbeidsgiver, blir et forhandlingsspørsmål. Dette vil sikre de vel 900000 arbeidstakerne som i dag ikke er omfattet av en kollektiv pensjonsordning en garantert tilleggspensjon utover folketrygden.

Kvinner som har ansvar for små barn, vil være sikret 3,5 pensjonspoeng årlig i 6 år for ett barn. Det tilsvarer samme pensjonspoeng som gis ved en inntekt på rundt 256000 kroner. Poengene blir opptjent enten man har omsorgspermisjon eller har en lavere arbeidsinntekt i disse åra.

Kommisjonen anbefaler også at særaldersgrensene som gjør det mulig for mange arbeidstakere å gå av med full pensjon alt fra 57 års alder, forsvinner. Det gjelder i dag blant annet yrkesbefal i Forsvaret og polititjenestemenn. Totalt vil forslaget berøre 250000 arbeidstakere.

Pensjonene vil reguleres etter en indeks som er et veiet snitt av lønns- og prisutviklingen. Den vil ikke stige helt i takt med lønnsutviklingen, men vil være høyere enn prisutviklingen for å sikre en økende levestandard for pensjonister.

EN MÅNED IGJEN: 15. desember legger pensjonskommisjonen, som ledes av fylkesmann og tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen, fram sin innstilling.