Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Alle vil ha MER

Vi bruker penger som aldri før. Og vil ha mer, mer, mer, mer, mer, mer, mer, mer, mer! Og litt til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av de fire første månedene i 1999 har vi brukt 4,5 milliarder kroner mer på å leve sammenliknet med fjoråret. Og kraftigst er økningen for sprit, vin, reiser og datautstyr.

Styrket krone og gunstig renteutvikling har fått oss til å løpe til butikkene.

Dyrt er populært

De fleste nøyer seg ikke lenger med det vi har bruk for. En statistikk fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) viser at det er de dyre varene som er mest populære.

- Omsetningen har økt kraftig de siste to åra. Vi hadde ventet enn fortsatt vekst i 1999, men trodde ikke den skulle bli så kraftig. De foreløpig tallene er langt bedre enn ventet, sier direktør Thomas Angell i HSH. Han tror dette er et resultat av en mer ekspansiv økonomisk politikk:

- Rentenedgangen er nok hovedårsaken. I løpet av vinteren og våren har folk oppdaget at renteutgiftene er blitt redusert. Optimismen har kommet tilbake, og da åpner vi pengeboka.

Nordmenn er ikke bare interessert i å bruke penger på hjemmet. Foreløpige tall viser at vi legger igjen rekordbeløp på hotell og restauranter både i Norge og utlandet.

- Reiselivsbransjen har svært oppløftene tall for første del av 1999. Dette skyldes i hovedsak økt belegg av nordmenn på høyfjellshotell i påsken og vinterferien, sier informasjonssjef Bjørn Ketilssand i Reiselivsbedriftenes Landsforening.

Om ikke det skulle være nok, så har vi også satt rekord i antall utenlandsreiser.

Tall fra Den Norske Reisebransjeforening viser at 202845 nordmenn satte seg i flysetet og forlot fedrelandet i løpet av årets fire første måneder.

Relativt dyre ferieland som Frankrike og Spania er mest populære, sammen med Østen.

- Skaper arbeid

- Veksten i det private forbruket er stort sett som ventet. Det viser at folk har romslig økonomi. Privat forbruk skaper arbeidsplasser, sier finansminister Gudmund Restad. Han kan ikke gå god for enkelttallene i statistikken fra HSH, og presiserer at han i sin kommentar baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå.

- Vi har en markert økning i privatforbruket. Det er stort sett på linje med det vi har forutsatt i statsbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Restad forklarer den sterke økningen slik:

  • Det er flere nordmenn i arbeid enn noensinne.
  • Fjorårets lønnsoppgjør var så godt at det har økt folks samlede kjøpekraft også i år.
  • Rentenedgangen og forventningene om ytterligere nedgang øker folks forbrukslyst.

Restad peker også på sammenhengen mellom disse forholdene:

- Privat forbruk skaper arbeidsplasser. De siste ledighetstallene viser at arbeidsledigheten fortsatt er betydelig lavere enn den var for et år siden. Etter fem måneder i 1999 har vi altså ennå ikke fått den økningen i ledighet som mange spådde. Jo flere som er i arbeid, jo høyere er den samlede kjøpekraften. Dessuten vil lav arbeidsledighet påvirke folks vilje til å bruke penger. Folk er stort sett mindre bekymret.

- Så du vil ikke advare mot overoppheting?

- Det stramme budsjettet er innrettet slik at det sterke presset i økonomien avtar. Ved innstrammingen er det tatt høyde for en betydelig forbruksvekst i år. Selv om det er stagnasjon og tilbakegang i deler av økonomien, så er det vekst i andre deler. Det private forbruket bidrar til det.

Åtte milliarder

Budsjettet som regjeringen fikk flertall for i fjor høst, hadde en innstramming på i underkant av åtte milliarder kroner. Regjeringen så seg nødt til å sette bremsene på for å gjenvinne tilliten til norsk økonomi. Lønnsoppgjøret sprengte alle rammer, renta hadde steget og oljeprisen stupt. Innstrammingen skulle først og fremst dempe veksten i offentlig sektor.

Regjeringen fikk ikke flertall for sine forslag om skatte- og avgiftsøkninger, noe som ventelig hadde gitt lavere forbruksvekst.