Alle vil «noe» med skatten

Alle partiene på Stortinget vil kaste seg inn i debatten om et nytt skattesystem. Om ikke for annet så for å blankpusse sin profil. Høyres Børge Brende startet like godt i går. Han kom Stølen-utvalget i forkjøpet og foreslo flat skatt på 28 prosent i beste Dagsrevy-tid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Offensivt og i tråd med Høyres nye profil. Men også tradisjonelt i den forstand at utspillet nok var et overbud. Brende mener målet på sikt bør være en flat skattesats på 28 prosent for arbeid og kapital, i tillegg til trygdeavgiften på 7,8 prosent for lønnstakere.

Toppskatten vil han ha fjernet, men ikke straks. Et første skritt er å fjerne den på inntekter under 350000 kroner. De som tjener så lite at de allerede i dag slipper toppskatt, bør få et bunnfradrag som monner, mener Brende.

Sp, KrF og Venstre har i Voksenåsen-erklæringen forpliktet seg til å legge fram et forslag om omlegging i skatte- og avgiftspolitikken. De vil ha en tilnærming i skatten på arbeidsinntekt og kapital. Det foreslo regjeringen i høst ved å øke skattesatsen fra 28 til 29 prosent, uten å få flertall for det. Derimot fikk den Høyre og Frp med på å fjerne ett av toppskattetrinnene og øke innslagspunktet, slik at færre rammes av dette i år enn i fjor.

Carl I. Hagen var mannen som grep Restads høyttenkning, omsatte det til et forslag som fikk flertall i Stortinget. Men altså foreløpig om å utrede flat skatt.
Ap foreslo i fjor sommer å innføre en ny toppskatt på 5 prosent for inntekter over 600000 kroner, for riktig å ta kaksene. Men partiet foreslo den ikke i sitt alternative statsbudsjett i høst. Da ønsket Ap heller ikke å øke «kapitalskatten» til 29 prosent.

SV tok kraftig avstand fra Gudmund Restads forslag om flat skatt for to år siden. Kristin Halvorsen mente forslaget ville falle på sin egen urimelighet. Hun tror fjerning av fradrag vil gå ut over folk i etableringsfasen, med store gjeldsforpliktelser.