«Alle visste hvem de var. Vi sørger og må gjøre vårt beste»

Barn og ungdom har mistet venner, et nabolag har mistet en hel familie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SVEIO (Dagbladet): Kaldt januarregn drev mellom husene i den grisgrendte bygda der politiet jobbet i familiehjemmet i går kveld. Noen timer tidligere hadde en mor og en far og to av deres tre døtre blitt funnet døde i huset ved Våga. Et vanlig hus, en vanlig familie i ei vanlig bygd der alle kjenner alle og bryr seg om hverandre. Ei eldre datter (21) hadde flyttet hjemmefra og skal leve videre uten sin nærmeste familie.

Likevel kunne det ufattelige skje, uten forvarsel. Folk søker svar, en forklaring, og mange vender seg til presten.

- Livet er skrekkelig skjørt, menneskesinnet er vanskelig å bli klokt på, sier sokneprest Reidar Ådnanes til Dagbladet. Han tar imot oss i sakristiet mens sørgende setter seg på kirkebenkene for å sørge og tenke og sikkert be en bønn enten de er troende eller tvilende.

- Noen trenger å møtes for å snakke sammen, det er lettere i ei kirke enn gjennom mobilen eller bilvinduer, sier presten. I kveld er også han mer medmenneske enn teolog, for i dag og i dagene som kommer er det menneskelig varme Sveio trenger.

Anonym telefon

I kommunehuset er det ennå lys, kommunens kriseutvalg har kommet sammen og møter etterpå Dagbladet. De skal nå yte hjelp til alle dem som i dagene som kommer, vil gråte og spørre hvorfor.

- Mange kjente familien, alle visste hvem de var. Vi sørger og må gjøre vårt beste for å ta vare på alle som skal leve videre, sier ordfører Olav Haugen (KrF).

Han ledet møtet i kriseutvalget, som består av de to psykiatriske sykepleierne Evy Kjøne og Bente Johannessen, kommunelege Trond Wirkola, rådmann Odd Henry Dahle , sokneprest Ådnanes og sektorleder Mikal Hovda. Ordfører Haugen var på vei hjem fra Bergen da han fikk en anonym telefonsamtale med spørsmål om han visste hva som hadde skjedd.

- Jeg vet ikke hvem som ringte, men jeg sjekket med andre etater og fikk vite om familietragedien, forteller Haugen.

- Jeg får frysninger

Meldingen spredte seg også fort fra hus til hus. Folk flest holdt seg hjemme, Sveio er ei bygd der familier holder sammen og få samles i sentrum om kveldene. På Sveio Gatekjøkken er Linn Hege Enge (30) i ferd med å stenge. Gjester som har vært innom har kommentert tragedien, Linn Hege Enge visste også hvem familien var og hadde dem som kunder mange ganger.

- Helt vanlige mennesker, aldri noe unormalt, sier hun.

Familiens yngste datter, Stina (12), var sterkt handikappet og omsorgstrengende. Hun satt i rullestol og hadde egen støttelærer ved Sveio skule.

- Jeg får frysninger på ryggen. Alle trenger krisehjelp i dag er jeg redd, det er bare fryktelig, sier ei ung jente. Hun kjente også familien og ante ikke hva som kan ha bygd seg opp og utløst tragedien.

Høy terskel

Sokneprest Ådnanes ser tungt i golvet og gnir hånda sakte over ansiktet, han lar bibel og salmebok ligge urørt og vet nesten ikke hva han skal si til soknebarn som ber om trøst og kloke ord.

Familien har vært rammet av tragedier før. To nære slektninger av mor druknet for noen år siden. I dag vil mange spørre seg om de kunne ha gjort noe for å avverge tragedien, leite etter signaler om at noe var galt. Fikk familien nok hjelp til å ta seg av den sterkt pleietrengende datteren? Ingen svar kan gi nytt liv, men mange vil søke forklaringer som kanskje ikke er å finne. Det blir tungt å gå til skolen, tungt å gå til jobben og tungt å være hjemme i dag.

- Vi ser at det kan bikke over for folk, uten forvarsel. Kanskje aner naboer eller venner at noen sliter. Men terskelen for å gripe inn i andres liv er høy. Folk bryr seg, men vil ikke være innpåslitne og bryte inn i privatlivet, sier presten Ådnanes.