Aller nederst

De som blir underlagt tvang i psykisk helsevern er sykere og har det verre økonomisk og sosialt enn andre pasientgrupper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«TILSYN HANDLER om å finne ut hvordan saker og ting er i den virkelige verden», skriver helsedirektør Lars E. Hanssen i innledningen til Helsetilsynets melding for 2005. Der kan vi lese om den virkelige verden, blant annet hvem det er som blir utsatt for tvang i psykisk helsevern. Det er i overveiende grad samfunnets fattigste og vanskeligst stilte. De er fattigere, de er sykere, de er mer arbeidsuføre og de er mer alene, enn andre pasientgrupper.Jeg siterer fra Sintef-rapporten som er Helsetilsynets grunnlag:«Den gruppen mennesker som er underlagt tvungent psykisk helsevern i Norge stiller meget svakt med hensyn til utdanning, inntekt og sosial forankring og støtte, og enda svakere enn dem som mottar frivillig psykisk helsevern.»I tillegg mangler mer enn 40 prosent av dem som er tvangsinnlagt egen bolig. De er altså bostedsløse.

SAMMENHENGENE mellom fattigdom og psykiske lidelser får rapportens forfattere til å stille spørsmålet: Øker graden av fattigdom sannsynligheten for å bli utsatt for tvungent psykisk helsevern?Deres neste spørsmål har en klar adresse til helseminister Sylvia Brustad: «Kan det å forebygge sosial og økonomisk nød også bidra til å redusere bruken av psykisk helsevern?»Hun vil formodentlig svare et rungende ja.

I SORIA Moria-erklæringen forplikter regjeringen seg på å avskaffe fattigdom. Samtidig slår erklæringen fast: «Det er en klar sammenheng mellom økte helseproblemer og fattigdom.»Helsetilsynets rapport etablerer ytterligere en sammenheng.«Noe mange har sett og visst, er med dette for første gang dokumentert i et norsk materiale», skriver Sintef-forskerne. Deres rapport kan derfor gå rett til ekspertgruppa i Sosial- og helsedirektoratet som er nedsatt for å forske på bakgrunn og foreslå botemidler mot økende sosiale helseforskjeller i samfunnet.

HELSEDIREKTØR Hanssen har følgende råd til politikerne:-  Skal vi få ned bruken av tvang i psykisk helsevern, så må vi gripe fatt i fattigdomsproblematikken på en helt annen måte enn i dag.I utgangspunktet kan det se ut som om forskere, helsepolitikere og tilsynsmyndigheter er skjønt enige: Fattigdom skaper sykdom. Jo fattigere, desto sykere. Sosial utjevning er helsefremmende.

MEN KLARER de å gjøre noe med det, i et samfunn hvor forskjellene bare ser ut til å øke?Det er det store spørsmålet.Som forskerne skriver i sin rapport har mange sett og forstått disse sammenhengene. Like fullt er behandlingstilbudet for denne gruppa pasienter, dårligere enn for andre, mindre sjuke pasienter. Like fullt er antallet bostedsløse mer eller mindre konstant. Og like fullt pådrar mange kommuner seg kritikk fra tilsynsmyndighetene fordi de ikke oppfyller de kravene til behandling som loven krever.Derfor er det godt at Helsetilsynet er de aller svakestes vaktbikkje.

HANSSEN gneldrer hvis helsepolitikere ikke lar handling følge ord.