Det burde ikke
ha kommet som et sjokk på ledelsen i Frp. Økonomen Torgeir Høien passet aldri helt inn i partiet. Han var for velutdannet, for velkledd, for veltilpasset, for, vel, du kunne nesten mistenke ham for å ha ideologiske anfektelser der han på sobert sørvestlandsk framførte sine markedsliberale teorier. Det eneste Frp-ske over ham var at han talte hele det etablerte økonomlauget midt imot. Det gjorde ham til et nyttig våpen i partiets korstog mot det Carl I. Hagen foraktfullt kaller skreddersømøkonomene, besserwisserne i Finansdepartementet, Norges Bank og forretningsbankene som ikke tror det er særlig smart å fyre opp økonomien med for mange oljemilliarder.
Det vil si
de aller fleste. Hver gang de lo av Hagens finanspolitikk, ble Høien sendt i krigen. Mens Hagen ellers ikke var kjent for å dele rampelyset, delte han gjerne byline med økonomen fra Jæren når han henvendte seg til leserne av Dagens Næringsliv. Eller de satt skulder ved skulder i sofaen på «Holmgang» når Hagen skulle balansere budsjettet mot samfunnsøkonomen Jens Stoltenberg.
Da var Torgeir Høien god å ha. Han var voksenutgaven av 1980-tallets liberale wonderboys Tor Mikkel Wara og Pål Atle Skjervengen, som i likhet med Høien heller hoppet av enn å følge etter der Hagen hoppet. Den gangen til høyre, denne gangen til venstre.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
