Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

...allerede før de la fra kai

Mens alt håp om å finne overlevende trolig er ute, skimtes også en like grusom sannhet: «Kursk» burde aldri ha lagt fra kai den 10. august.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fortsatt har den russiske marineledelsen ikke kommet med noen endelig årsak til havariet i morgentimene for en uke siden, men det ble i går klart at eksplosjonen som senket «Kursk» var massiv. Jordskjelvsobservatoriet NORSAR på Kjeller meldte i går at de registrerte to eksplosjoner med knapt to minutters mellomrom lørdag morgen.

Men hva utløste eksplosjonen? Forsvarsminister Igor Sergejev opplyste i går at «Kursk» kolliderte med «et objekt». Den russiske militæravisa Røde Stjerne meldte torsdag at «Kursk» ble utstyrt med billigere og mer usikre torpedoer i 1998. Meldingen ble lagt ut på nettet, men i går var den fjernet.

«Kursk» var i utgangspunktet utstyrt med torpedoer som drives framover av kraftige og dyre batterier. Etter en rekke tyverier av de dyre batteriene, besluttet marineledelsen i 1998 å sette inn torpedoer med flytende drivstoff. Disse torpedoene er billigere, men mer eksplosjonsfarlige, viser materiale Bellona har innhentet. «Kursk» var ikke bygd for denne type torpedoer.

Meldingen føyer seg inn i en rekke tegn på at «Kursk» la ut på en veritabel sjanseseilas. Da fartøyet dro til sjøs 10. august, sto trolig nødbatteriene igjen på land. Mannskapet på «Kursk» var satt sammen fra to ulike marinebaser. Ulykkesubåten «Komsomolets» som sank i Norskehavet i 1989, hadde også mannskap som ikke var samtrent. Dette ble trukket fram som forklaring på ulykken som kostet 42 mennesker livet.

Rapportene tyder også på at «Kursk» og mannskapet ikke hadde vært til sjøs på en stund.