Alles øyne festet på Slobo

Klokka 10 skal Slobodan Milosevic stå skolerett for FN-domstolen. Da kan alt skje.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingen vet hva Milosevic kan finne på under formiddagens fengslingsmøte hos krigsforbryterdomstolen i Haag. I 13 år holdt han seg ved makta i Jugoslavia ved å aldri la det være lett for motstanderne å gjette hans neste trekk. Det er en taktikk han tydeligvis har tenkt å fortsette med i hans neste krig - mot retten i Haag.

Det eneste domstolen egentlig vil vite er om han erklærer seg skyldig eller ikke skyldig etter tiltalen. Så enkelt blir det neppe.

Retten vet ikke engang om Milosevic kommer til å møte. Dersom han nekter, kan retten - hvis den ønsker - bringe ham dit med makt. Eks-presidenten har heller ikke meddelt hvem som blir hans forsvarere - eller om han stiller alene.

- Milosevic kommer ikke til å oppnevne en advokat, sier en Beograd-advokat som besøkte Milosevic i tre timer i dag.

Krigsforbryter-domstolen

  • FN-domstolen i Haag ble opprettet av FN i 1993 for å dømme krigsforbrytere fra Balkan-krigene. Milosevic og fire av hans viktigste håndlangere ble tiltalt av domstolen i mai 1999. Han er den eneste av de fem som foreløpig er pågrepet.
  • Tidligere har FN-domstolen dømt 20 bosniske serbere, muslimer og kroater til fengselsstraffer opp til 45 år. I samme fengselsfløy som Milosevic sitter 38 andre mistenkte krigsforbrytere fra Balkan-krigene.
  • Milosevic er den første tidligere statslederen som blir prøvd for FN-domstolen.

Midt opp i all usikkerheten, er det dessuten ingen som vet hva hovedpersonen skal ha på seg. Kofferten med klesskiftet hans kom nemlig vekk under transporten fra Beograd til Amsterdam tidlig på mandagen.

Risikerer livstid

Når retten blir satt klokka 10, vil dommer Richard May (62) be Milosevic bekrefte navn, adresse og fødselsdato. Deretter blir hele den alvorlige tiltalen lest opp. Den inkluderer fire forbrytelser mot menneskeheten samt brudd på krigens regler under Kosovo-krigen i 1999. Flere av tiltalepunktene har livstid som maksimumsstraff.

Deretter blir Milosevic spurt om helsesituasjonen og soningsforholdene. Han har siden fredag sittet på enecelle Scheveningen-fengselet hvor han i ettermiddag møtte en advokatvenn fra Beograd.

Til slutt er det ventet at May vil la ham kommentere sin egen situasjon. Det er her det kan bli spennende. Milosevic har uttalt at han anser domstolen som et NATO-instrument han ikke vil anerkjenne. Under kommentar-delen kan tiradene hagle tett mot hans motstandere. Få eksperter forventer at Milosevic vil erklære seg skyldig og samarbeide med krigsforbryterdomstolen.

Snaut år til rettssaken

Hele fengslingsmøtet blir direktesendt på flere internasjonale tv-stasjoner. Seansen kan vare fra en halv time til flere timer.

- Det blir en psykologisk svært interessant situasjon, sier en kilde ved domstolen til NTB.

Dommer May er kjent som en myndig administrator, og det er ikke ventet at han vil gi Milosevic mye rom til propagandatale.

Dersom eks-presidenten forholder seg taus, vil han få 30 dagers betenkningstid. Videre taushet tolkes som «ikke skyldig». Det vil ta minst åtte måneder, men trolig mindre enn tolv før selve rettssaken starter. Fram til da vil aktoratet jobbe på spreng med å framskaffe beviser på at Milosevic personlig var ansvarlig for krigsforbrytelsene. Tiltalelista blir trolig forlenget i oktober med forbrytelser begått under krigene i Bosnia og Kroatia.

Grusomme fortellinger

Men saken mot Milosevic er langt fra opplagt. Hundrevis av etterforskere har jobbet med saken uten å finne bevis som uomtvistelig nagler eks-presidenten til tiltalen. Det finnes ingen papir som beviser at krigsforbrytelsene ble utført på direkte ordre fra ham, og ingen høyere offiserer har valgt å sladre på sin overordnede.

Under forhandlingene vil retten høre grusomme fortellinger fra torturofre og overlevende etter massedrapene på Balkan. Det vil bli vist massegrav-bilder av skjelletter med sammenbundete armer og knuste hodeskaller. Flere vestlige toppolitikere vil vitne mot Milosevic, melder nyhetsbyrået AP.

Advokater tilknyttet eks-presidenten har kunngjort at også de vil innkalle vestlige ledere til vitneboksen. Det gjelder flere av de internasjonale forhandlerne under krigsårene i Bosnia, Kroatia og Kosovo.

Hensikten er å vise at Vesten aksepterte Milosevic som en nødvendig sterk mann på Balkan - på tross av hans krigshandlinger. Konkrete navn som er nevnt er britene Lord Carrington, Douglas Hurd og Lord Owen. Det samme er amerikaneren Richard Holbrooke.

MISTET KOFFERTEN: I drøye tre timer fikk Milosevic besøk av Beograd-advokat Zdenko Tomanovic. Han skulle ta med klær til rettsmøtet, men de forsvant under flyturen.
STØTTER SLOBO: 15 000 Slobo-supportere demonstrerte i Beograd i dag. De er imot utleveringa og vil ha Milosevic tilbake.
TATT TIL FANGE: Tidlig fredag ankom Milosevic det nederlandske fengselet hvor han ble innkvartert på enecelle.