Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Allierte og Nordalliansen på frammarsj

Oberstløytnant Roar Laugerud kommenterer krigshandlingene i Afghanistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • De siste døgnene har brakt store forandringer i Nord-Afghanistan. Etter snart seks uker med luftkampanje er det for utenverdenen for første gang mulig å klart se at det er en militær utvikling på bakken. Denne utviklingen har vært etterlyst av media og etter hvert deler av opinionen en stund allerede.

Fra et militært synspunkt er dette en helt oppskriftsmessig utvikling. At det tar noe tid før effekter akkumuleres, slik at det fører til synbare resultater, er ikke noe nytt. Både under Golfkrigen og Kosovo-konflikten varte luftkampanjen lenger og ble ført med større intensitet.

Det som synes å ha skjedd er at Taliban-styrkene i nord er blitt påført tap gjennom bombingen, og dessuten over noe tid ikke har fått de etterforsyninger de normalt ville trenge for å opprettholde sin stridseffekt. I tillegg har Nordalliansen i fred og ro kunnet få tilført materiell, ammunisjon og andre forsyninger fra de allierte, inkludert Russland, gjennom grenselandene nord for Afghanistan. Dette har ført til at de har kunnet bygge opp en viss offensiv evne som støttet og koordinert med de amerikanske flyangrepene har ledet fram til de resultatene vi ser i dag.

  • Imidlertid tyder det på at Taliban-styrkene har vurdert å trekke seg ut, spesielt fra Mazar-i-Sharif, uten å oppta en avgjørende bakkestrid. Årsaken kan være at de anså sin stilling ugunstig og valgte å få ut styrkene i stedet for å risikere å tape dem. Totalt sett ser det ut som om det nordlige Afghanistan er i ferd med å komme på Nordalliansens hender. Det er imidlertid ikke det samme som at de kontrollerer hele denne delen av landet. Fortsatt er deres styrker forholdsvis små, og det er ikke gitt at de kan hindre Taliban-styrkene fra å operere for eksempel i en form for geriljakrig i området.

Ved å trekke seg ut fra denne delen av Afghanistan kan Taliban-styrkene samle seg og konsentrere sin innsats i det som er deres kjerneområde i sørøst, aksen Kabul- Kandahar. Det vil lette deres kommandoføring over sine styrker og sannsynligvis også forenkle forsyningene til avdelingene gjennom vinteren. Her er også den etniske sammensetningen til fordel for Taliban i motsetning til Nordalliansen, som nå er i ferd med å gå utenfor de naturlige områdene som deres soldater er rekruttert fra. Angrepene mot Kabul som er underveis, vil sannsynligvis møte betydelig større motstand enn det vi har sett til nå fordi de truer Talibans stilling på en helt annen måte enn i nord, hvis da ikke moralen i Taliban er lavere enn det vi hittil har trodd. En eventuell erobring av Kabul vil i tillegg kunne åpne muligheten for å komme til på bakken i de områdene som en tror Osama bin Laden oppholder seg i, i fjellhulene nord for Jalalabad, og derved også direkte påvirke ham.

  • Den allierte innsatsen på bakken ser fortsatt ut til vesentlig å være ildledere for jagerbombefly, etterretningsinnhenting og koordinering av bakkeoperasjonene i forhold til luftkampanjen. Imidlertid åpner kontrollen over Mazar-i-Sharif for muligheter til å etablere en framskutt base for de allierte i Afghanistan. Denne kan benyttes som utgangspunkt for både bakkebaserte raid, støttet av fly og helikopter, og humanitær bistand i nordområdene.

Hendelsen i New York i går med passasjerflystyrten er ikke uten videre enkel å klassifisere som sannsynlig ulykke eller terroranslag. Det vi imidlertid har sett de seinere ukene, er at opinionen både i vest og øst meget raskt går «krigstrett». Det skulle tale for at det ikke var hensiktsmessig for al-Qaida å gjennomføre nye spektakulære terroranslag, idet det bare kan føre til en styrking av de kreftene som ønsker fortsatte operasjoner i Afghanistan. Imidlertid er det ikke sikkert at alt som blir gjort er så iskaldt beregnet, eller så ser ting helt annerledes ut fra en huleåpning i Afghanistan.

Hele Norges coronakart