Allis’ siste stunt

Vår nye kunstdirektør forlater et Danmark i frisk debatt satt i gang av henne selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert
Annonse

Den nye direktøren for vårt nasjonale kunstmuseum, Allis Helleland, setter et kraftig punktum for sitt virke i sitt hjemland Danmark. Et par uker før hun overlater nøklene til Statens Museum for Kunst i København til sin etterfølger og to måneder før hun for alvor setter seg i direktørstolen i Oslo, har hun skapt ny ballade i dansk museumsliv.

Hun har nemlig sendt et brev til Glyptoteket, Københavns andre store kunstmuseum og gitt ledelsen to dagers frist til å levere tilbake 30 sentrale malerier av Gaugin, van Gogh, Manet og Degas som Glyptoteket fikk låne i 1915. Nå raser debatten i danske aviser og andre medier før Helleland setter seg på Oslo-båten. Brevet hennes ble sendt med bud, og var så truende for Glyptotekets ledelse at Kulturdepartementet ble koblet inn. For å roe gemyttene satte departementet ned en komité, og den videre utvikling i saken vil la vente på seg. Da er Helleland vel etablert hos oss.

Glyptoteket er et museum under Carlsberg-fondenes paraply, og saken kaster derfor lys over det spesielt danske i dansk museumsliv. Det handler om de pengesterke fondene som mange i kulturlivet er redde for å legge seg ut med fordi de forvalter masse penger som kulturlivet i sin alminnelighet og kunstlivet spesielt er avhengige av. Men saken har også et budskap til direktør Allis Hellelands nye hjemland. For saken handler om et nytt syn på hvordan museene forstår sin samfunnsrolle.

Det er kommet inn et element av konkurranse mellom institusjonene. Det gjelder som kjent i undervisning, der høgskoler og universiteter kjemper om hver eneste student. Nå er det også kommet til kunst og kultur. Der institusjonene før samarbeidet til fellesskapets antatt beste, kjemper de nå hver for seg om publikums og de bevilgende myndigheters gunst. I den danske kontekst er Statens Museum for kunst og Glyptoteket konkurrenter. Tidligere hadde det statlige museet en slags fordelerrolle i forhold til andre museer. Det lånte ut for at de andre skulle ha noe bra å vise fram. I de seinere år er det blitt annerledes. Det er nok en allmenn trend, smittet over fra næringslivet.

ALliS Helleland har imidlertid sterke krefter i ryggen for sitt krav om tilbakelevering. Bl.a. har Riksrevisjonen lenge forlangt at det skulle ryddes opp i forholdet mellom statens kunstmuseum og det private Glyptoteket. Det er tross alt snakk om bilder til et par milliarder kroner. Da kan det være greit å skjelne mellom mitt og ditt. Men selve grepet med et hastebrev noen dager før direktøren forlater sin stol, virker som et mediestunt. Hvis Allis Helleland tar med seg sine evner i så henseende, kan vi som syntes Sune Nordgren var vel mediestyrt, se med frykt og beven på Allis’ komme.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer