Alltid et tog

Der sto jeg altså med billigbilletten, og flyet var fløyet. Da kan eventyret begynne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GARDERMOEN, RIGA (Dagbladet): -  Nei, sier du det, er Jurij Antonovitsj død?-  Ja, men husker du som han svingte glasset, og historiene han kunne fortelle. Og kvinnene som falt som brikker i et domino-spill. Men nå er altså Jurij Antonovitsj død.Toget setter i med et rykk, og er på vei fra Riga i Latvia til St. Petersburg i Russland. To menn som ikke kjenner hverandre fra før, men som en gang har jobbet på samme fabrikk, møtes i min kupé på nattoget. De er begge etniske russere, og kjente altså denne Jurij Antonovitsj som åpenbart er død. Men den ene, en mann på min egen alder, har blitt EU-borger, og den andre, som er rundt 20 år eldre, har av økonomiske grunner søkt til Russland. For i EU er det ingen framtid, mener han.

OG MINE TANKER går altså i takknemlighet til SAS, som tok meg med ut i eventyret. For det skjedde altså på den måten at SAS hadde forandret rute siden sist, og flyet var som sagt fløyet da jeg noe slukkøret kom til Gardermoen. I ettertid kan man vel si at det var litt overdrevent henslengt, kanskje, å ikke sjekke avgangstid på billetten. Først prøvde jeg å bruke min kapital som offer for to SAS-streiker, og kanskje de kunne justere opp billetten, uten at det kostet altfor mye, slik at jeg kunne fly i morgen? Men selskapet som ifølge ledelsen skal gå fra å være dyrt og dårlig til å bli bra og billig, ville ikke høre på det øret. «5500 kroner», sa selskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DERMED VAR GODE råd bokstavelig talt dyre. Men heldigvis gikk det et fly fra Norwegian til Riga om ikke lenge, og det var i det minste omtrent i riktig retning. Norwegian til Riga ble altså løsningen. Og etter noen øl på bar i Rigas vakre gamleby sprenger altså toget seg fram fra sville til sville, akkompagnert av de trygge rytmene, ka-dang, ka-dang. Det er som fostervannslyder, tenker jeg, og blir søvnig. Og siden jeg i farten ikke kommer på hva fostervannslyder er på russisk så fortsetter mitt reiseselskap sin samtale om hvor sinnssyk verden har blitt etter at de jobbet på samme fabrikk en gang på 80-tallet. -  Har du sett på makan for noe tøv, sier den eldre, som var direktør på den mekaniske fabrikken. For den ene - russeren - må fylle ut utreisepapirer fra Latvia, selv om både sønn og barnebarn, og hans søster, bor i Riga. Og eimen av hvitløk klarer bare delvis å dempe vodkaånden etter nettopp å ha tatt farvel med dem i en lengre middag.-  Ja, noe helvetes tøv, sier den yngre, som må fylle ut innreisepapirer til Russland. Han - latvieren - skal besøkte familie og venner fra barndom og studietid i St. Petersburg. Og mens den eldre har blitt arbeidsformann for et tysk firma som importerer rørleggerutstyr i St. Petersburg, har den yngre blitt drosjesjåfør i den eldres barndomsby, Riga.

SÅNN ER LIVET der på 2. klasse, som alltid er 1. klasse for sånne som meg, som blant annet lever av å fortelle historier om andre. Det ble et underlig møte. «Russeren», som er født i Riga, og «latvieren», som er født i St. Petersburg, men tilfeldigvis jobbet i Latvia da Sovjetunionen døde. De helt ukjente møttes som gamle kjente i min kupé. Sjelden har en SAS-flight vært mer givende.