Johanne rammet som 18-åring:

- Alt ble snudd på hodet

Johanne Marie Hemnes ble rammet av en hjerneblødning i ung alder. Slik er livet hennes nå.

SLAG: Johanne Marie Hemnes hadde sminket seg og gjort seg klar for skolen, da hun plutselig falt om i stua. Foreldrene fant raskt ut at hun hadde fått et slag. Reporter: Sondre Nodland/Jenny Emilie Aas. Video: Jenny Emilie Aas/Dagbladet TV. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Den 6. februar i 2017 ble dagen som forandret Johanne Marie Hemnes' liv for alltid.

Den energiske Oslo-jenta gikk i tredjeklasse på videregående og hadde nettopp gjort seg klar for dagen.

Så skjedde det. Hun falt om hjemme i stua. Foreldrene tvilte aldri på at noe var alvorlig galt.

Sirenene fra ambulansen blinket hele veien til Ullevål, før turen bar videre til Rikshospitalet for å opereres. Tilstanden var kritisk og hun var døden nær.

- Den dagen ble alt snudd på hodet, sier hun til Dagbladet.

OPPTRENING: Fysioterapeut Henrik Gustavsen har stått for flere av Johanne Hemnes' treningsøkter, for at hun skal komme i bedre form. Vi møter henne på opptrening på Aker Sykehus Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
OPPTRENING: Fysioterapeut Henrik Gustavsen har stått for flere av Johanne Hemnes' treningsøkter, for at hun skal komme i bedre form. Vi møter henne på opptrening på Aker Sykehus Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer

Tre uker i koma

Hemnes fikk en MR, og legene fant ut at hun hadde fått en hjerneblødning på høyre hjernehalvdel.

- De opererte meg på Rikshospitalet, og så ble jeg lagt i koma. Jeg ble liggende i respirator i tre og en halv uke, før de til slutt klarte å vekke meg. Da ante jeg ikke hva som hadde skjedd, og jeg var ikke frisk i det hele tatt.

Hun våknet opp og var forvirret. «Hvor var hun, og hvorfor kunne hun ikke snakke eller røre på venstre side av kroppen?»

- Jeg var veldig dårlig da jeg våknet. Nesten all muskelkraften min hadde forsvunnet i løpet av de tre ukene, og det høyre stemmebåndet mitt var ødelagt, så jeg kunne ikke kommunisere eller snakke.

Hemnes forteller at det tok en stund før hun skjønte at hun hadde hatt et hjerneslag, da hun trodde det bare var noe eldre mennesker fikk.

- Før jeg skulle på rehabilitering på Sunnaas, skulle det avgjøres om jeg skulle på slag- eller barneavdelingen. Da ble jeg veldig forvirret, for jeg trodde ikke en hjerneblødning og et slag var det samme. Men da forsto jeg.

- Hva gjorde slaget med det normale livet ditt?

- Det var ikke lenger noe normalt liv, i det hele tatt. Alt ble snudd på hodet den dagen.

Et nytt og uventet kapittel av livet sto for tur.

«Slagjenta» inspirerer andre

Fire år har gått siden hjerneblødningen, og Johanne Marie Hemnes sitter på Aker sykehus. Det er en fredagsmorgen i oktober, og hun skal gjennom en treningsøkt med fysioterapeuter hun har kjent i mange år.

I løpet av åra har den nå 22 år gamle kvinnen funnet en motivasjon og et engasjement, som fysioterapeutene hennes regner som beundringsverdig.

Hun har også laget en Instagram-konto, som heter «Slagjenta». Der legger hun ut ærlige og motiverende innlegg om hverdagen sin.

Hun kommer gående inn hovedinngangen med iver i øynene og et smil om munnen.

- Motivasjonen min er på topp. Jeg har fått så mye god hjelp for å se lyset i tunnelen. Jeg vet det kommer til å gå fint med meg, og jeg vil få et godt liv. Det er viktig å fremme det også, det er ikke bare elendighet.

- Opplever du at noen dager er tyngre enn andre?

- Ja, det gjør jeg. Jeg sliter fortsatt med fatigue (utmattelse red.anm.), som følge av slaget. Det skjer fort om jeg har vært veldig sosial dagen før og vært rundt mye mennesker, lyder, eller situasjoner som krever mye fokus. Da er det sengeliggende dager som følger.

Slike dager har det blitt mindre av med åra for Hemnes. I dag ser man tydelig hvor langt hun har kommet siden hun våknet opp i 2017, lam på venstre side og uten mulighet til å snakke.

- Skikkelig trist

22-åringen forteller at hun føler seg veldig heldig på grunn av oppfølgingsmulighetene hun har i Oslo. Hun er fullt klar over at det er mange i hennes situasjon som ikke har de samme mulighetene for opptrening.

- Jeg har trent her på Aker siden slutten av 2017, og fått veldig god oppfølging av kommunen, fra kort tid etter slaget. Det er ikke tilfellet for alle. Det er for eksempel en høykondisjonstrening her på Aker som har hjulpet meg så utrolig mye, og det tilbudet har de nesten bare her. Det synes jeg er skikkelig trist.

Jakter makspuls

Dagbladet følger henne på dagens treningsøkt med fysioterapeut Henrik Gustavsen (29), som jobber for Forsterket rehabilitering Aker, Oslo kommune. Økta er intens og skal teste Hemnes helt til det ytterste.

- Vi ser at progresjonen er mest effektiv ved å gjøre det på den måten, sier Gustavsen til Dagbladet.

Programmet han har satt opp er tredelt. Den første økta skal skje på tredemølla, og der skal Hemnes jakte makspuls. Gustavsen står ved siden av henne, mens hun går framover i høyt tempo, med 15 prosent stigning.

Hun må gå i alle retninger, før erteposer blir kasta på mølla foran henne, som hun må klare å unngå.

Videre blir hun tatt gjennom en krevende hinderløype, som skal hjelpe på balansen og styrke. Avslutningsdelen av økta blir trappegåing.

HINDERLØYPE: Johanne Marie Hemnes blir tatt gjennom hinderløypa sammen med Henrik Gustavsen. Den blir satt opp slik at hun virkelig får utfordret seg. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
HINDERLØYPE: Johanne Marie Hemnes blir tatt gjennom hinderløypa sammen med Henrik Gustavsen. Den blir satt opp slik at hun virkelig får utfordret seg. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer

- Skal klare det akkurat

Joakim Halvorsen (34) har jobbet som fysioterapeut ved Forsterket rehabilitering Aker i Helseetaten, Oslo kommune i flere år nå. Han har fulgt 22-åringen tett, og sett progresjonen hennes år for år.

- Da Johanne kom hit, satt hun i rullestol. Det var åtte måneder etter slaget. Vi trente henne opp så hun kunne gå ved å bruke en intensiv gangtrening. Gangfunksjonen hennes økte fra at hun kunne gå 90 meter til 270 meter i løpet av et fire ukers opphold, før hun måtte sette seg ned i rullestolen igjen, sier Halvorsen til Dagbladet.

Han forklarer at de ser best utvikling hos pasientene sine om de utfordres med høy kardiovaskulær intensitet (kondisjonstrening).

- Det skal være så vanskelig at hun akkurat klarer økta vi har satt opp til henne.

PÅ VEI OPP: Når Johanne løper på tredemølla følger fysioterapeutene nøye med på pulsen hennes, og sørger for at hun virkelig får noe ut av øktene de setter opp for henne. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
PÅ VEI OPP: Når Johanne løper på tredemølla følger fysioterapeutene nøye med på pulsen hennes, og sørger for at hun virkelig får noe ut av øktene de setter opp for henne. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer

- Er alle pasientene deres like motivert som henne?

- Johanne er virkelig i en egen særklasse. Det er mange pasienter med hjerneslag som opplever utfordringer etter skaden, som sliter med tanke på kognisjon, stemningsleier, og psykologiske vansker.

EKSPERT: Fysioterapeut Joakim Halvorsen har jobbet på Forsterket rehabilitering avdeling Aker i mange år. Vi møter han under Johannes opptrening på Aker Sykehus Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
EKSPERT: Fysioterapeut Joakim Halvorsen har jobbet på Forsterket rehabilitering avdeling Aker i mange år. Vi møter han under Johannes opptrening på Aker Sykehus Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer

Halvorsen sier at de ofte ser mange pasienter som er nedstemt og deprimert, på grunn av det de har blitt utsatt for. I alle tilfeller er det mennesker som har fått livet totalt forandret.

- Det må sies at vi likevel har sett at de fleste pasientene våre opplever denne opptreningen som veldig meningsfull. Vi gjør vårt beste for å utfordre dem, så de kan komme dit de vil. Pasientene opplever også behandlingen mer som trening, ikke terapi, noe som motiverer dem.

- Hva nøyaktig gjør man når man trener opp slagpasienter?

- Man må selvfølgelig legge opp en individuell tilpasning, i henhold til funksjonen deres. Vi bruker tilsvarende utfordringer som Johanne fikk i sin økt; høyintensiv gangtrening med variasjoner slik som sideveis gange og erteposer, samt hinderløyper og trappetrening.

Halvorsen forklarer at det er viktig å gjøre oppgavene vanskeligere og vanskeligere etter hvert som pasienten gjenvinner funksjon.

- Tradisjonelt kan nok ofte rehabiliteringen for pasienter med hjerneslag være litt for lett, men vi vil at de skal jobbe beinhardt.

Framtidsplanene

Like før Hemnes skal stige opp på tredemølla, før dagens tunge økt, forteller hun hvor hun ser seg selv om ti år.

- Da skal jeg være ferdig utdannet, jobbe som ergoterapeut og prøve å hjelpe andre. Bortsett fra det tar jeg én dag om gangen.

DØDE: 4 år gamle Petter døde etter feil som ble gjort etter at han ble operert på Sykehuset Innlandet i Hamar. Video: Kristin Svorte / Privat /NTB / Reporter: Sanne Sagevik / Vegard Krüger Vis mer

Noe av det hun vil være med på å hjelpe med til i framtida er blant annet bedre trening med hendene, for mennesker som har fått slag.

Hemnes velger å se optimistisk på framtida. Hun gleder seg til å se hva den bringer henne.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer