Alt for Norge?

Oslo-Filharmonien har vært på USA-turné uten å spille en tone norskkomponert musikk. Sånt blir det ulyd av, men bør det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I NRKs «Kulturnytt» har komponistene Arne Nordheim og Eyvind Solås beklaget sterkt at norsk musikklivs flaggskip ikke grep denne anledningen til å reklamere for norsk musikk, spesielt siden turneen var en markering av selveste 2005-jubileet. Skal vi støtte dem i deres bekymring for norgesreklamens karrige kår?

NEI og ja. For det første: USA-turneen inngikk ikke i 2005-markeringen (for et jubileum som muligens skinner med ørlitegrann mindre lyskraft utenfor landets grenser). At ambassaden i Washington og OFOs hovedsponsor, Norsk Hydro, hengte seg på konserten i Washingtons Kennedy Center, betyr følgelig ikke at orkesteret skylder nasjonen v/komponistene en «kvittering» for støttebidrag utbetalt i jubileumsmynt. Men OFO burde ideelt sett ha hatt norskkomponert musikk på repertoaret likevel. Det forplikter å være flaggskip.

VERDEN er imidlertid ikke ideell, men kommersiell, og særlig i USA. Amerikanske arrangører skal selge billetter, og gambler ikke ved å hyre et godt, men ikke veldig berømt orkester som kommer med ukjente komponister på spilleplanen. Hvor mye det enn måtte svi i vår norske navle, så er ikke Oslo-Filharmonien store stjerner i det klassiske amerikansk konsertmarkedet, og Arne Nordheim, Eyvind Solås og alle andre norske komponister, bortsett fra Grieg, har ikke høy «box office value».

Det har derimot sjefdirigent og komponist André Previn, hans skjønne frau Mutter samt komponistene Ravel, Gershwin og R. Strauss. Og da blir det som det ble, særlig siden turneen også kunne markedsføres som en feiring av Previns 75-årsdag. Mannen er faktisk bare 25 år yngre enn Norge, om det kan være noen trøst.

OSLO-FILHARMONIENS nye ledelse har forklart og forsvart USA-turneen, og samtidig gjort det klart at den sympatiserer med Nordheim/Solås\' kritikk. Mye av problemstillingen er knyttet André Previn, som ikke har vist smittende interesse for norske komponister, og det problemet er nå løst. Den påtroppende sjefdirigenten, finske Jukka-Pekka Saraste, har gitt uttrykk for en helt annen holdning til samspillet mellom et nasjonalt orkester og nasjonens komponister, og viser til situasjonen i Finland. Der var isfronten og mistilliten mellom komponister og orkestre massiv for 30 år siden, nå er samarbeidet mye bedre, og som Saraste sier: -  I dag er noen av våre komponister og musikere til og med venner og kan på et vis samarbeide.

OG NÅ: reklamen. Et norsk orkester som spiller godt i utlandet, er god norgesreklame. Et norsk orkester som spiller dårlig i utlandet, er ikke god norgesreklame. Det gjelder uansett type orkester, og uansett nasjonaliteten på de komponistene som spilles. Nordheim og Solås må gjerne bekymre seg for laugsreklamen, men mangelen på norgesreklame behøver de ikke ta inn over seg.