Alt for Viking

Navn: Lars Gaute Bø Alder: Runder 37 om ni dager Yrke: Keeper

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Æg e' fydde så seint på åre'. Dæ helle' meg unge, sier Tippeligaens eldstemann. Da de i går ettermiddag svingte inn i Akersgata etter 56 knalltøffe sykkelmil fra Vikinghuset i Stavanger, så Lars Gaute Bø minst sliten ut og yngre ut enn noen av sine ni lagkamerater som har vært med på ferden.

Dagbokas spioner i Viking gir også Lars Gaute æren for at turen ble noe av. - He me sagt me ska gjera det, så ska me gjera det, slo han fast på umiskjennelig Varhaug-dialekt. Det de hadde sagt, var at de skulle sykle til Oslo og Dagbladet om avisa fikk rett i sin spådom før sesongstart om at laget ville ende på sjetteplass på tabellen, Viking ble nummer åtte.

Lars Gaute Bø er sterk både fysisk og psykisk, hardt arbeidende, setter høye mål, har glimt i øyet og står tidlig opp om morgenen. Denne beskrivelsen dekkes av ett ord: jærbu. Hans forfedre, som sikkert i generasjon etter generasjon har båret stein og ryddet land, ville nok ristet på hodet av en voksen mann som ikke gjør annet enn å vokte et fotballmål og skjønt lite av at en slik mann kan få heltestatus i distriktet.

Helt ble han da han reddet Viking fra nedrykk på Briskeby stadion på Hamar. Det skjedde i den miserable 92-sesongen. Året før var han blitt seriemester med stavangerlaget. I 1992 gikk det meste galt, og nedrykk ville være et faktum hvis HamKam scoret i sesongens siste kamp. I sluttminuttene fikk HamKam straffe. Lars Gaute reddet.

Etter fire år i Bryne og fire i Viking, mente han i 1993 at han hadde fått nok av toppfotball. Han dro hjem til Varhaug hvor han spilte spiss og ble toppscorer i 3. divisjon. Men i 1996 var han tilbake i Viking-buret etter at Thomas Myhre var langtidsskadd. Året etter var Myhre på plass igjen, og nok en gang spilte Bø for Varhaug. Så ble Myhre solgt. Og Viking kalte nok en gang.

Siden har han spilt praktkamp etter praktkamp og blir regnet som en av Tippeligaens beste burvoktere. Først i fjor ble han fotballspiller på heltid. Det syntes han var fint, for da fikk han anledning til å trene mer. Trener Poul Erik Andreasen kaller ham en fantastisk idrettsmann med den rette killer-innstillingen.

På vårparten fikk han en virusinfeksjon. Han fikk problemer med å snakke og spise. Halve ansiktet var lammet. Men han spilte. Til Rogalands Avis sa han: - Det eneste som teller er Viking. Klubben er min arbeidsgiver, og jeg er villig til å ofre alt for den.

Nå har han fått ny kontrakt. For ett år.