Alt går galt for Bondevik

Bondevik-regjeringen skulle redde verden, men bruker nå alle krefter på å redde seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Imens flommer alkoholen friere enn noen gang før, pornoen gjør sitt inntog på Oslo-kinoene, bensinprisene øker i distriktene, flyttestrømmen lar seg ikke snu, kommunene klager mer enn noensinne og Norge sklir sakte, men sikkert, nærmere den europeiske unionen.

Dessuten er renta høy, oljeprisen lav og arbeidsledigheten økende.

Regjeringen hadde helst sett at mye var annerledes. Men likevel.

Avholdsbevegelsen rister på hodet. Miljøbevegelsen føler seg sveket. Nei til EU er i harnisk. Regjeringens egen verdikommisjon raser mot støtten til Clintons bombing i Irak. Og blokkuavhengigheten er opphevet. Bare fem prosent (Sp's oppslutning i desember) tror nå på annerledeslandet. Noen flere har et ørlite håp om at materielle verdier skal erstattes av rikere mål. Men også de svinner i antall. Og de færreste bedriftsledere tror lenger på næringsminister Lars Sponheim.

Motkreftene

Sjelden har vi opplevd en regjering som har måttet gi så kapitalt etter for motkrefter og naturkrefter som Bondeviks. Sjelden har vi opplevd politikere som med større treffsikkerhet har rammet seg selv i hjerteregionen.
C.J. Hambro kunne i dag, med samme snert som da han kunngjorde prins Haralds fødsel, gjentatt sine bevingede ord: «Alt ser ut til å lykkes for denne regjering.»

  •  Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa
ville sette sitt eget stempel på regjeringens alkoholpolitikk {ndash} i form av en helseadvarsel på alle vin-, øl- og spritflasker. Det ble det ikke noe av. I stedet måtte hun utvide Vinmonopolet med 50 nye filialer, innføre selvbetjening, tillate servering av vin på norske innenriksflygninger, og stryke i budsjettinnspurten de 20 millionene som skulle vært satset på regjeringens handlingsplan mot rusmisbruk.

  •  Næringsminister Lars Sponheim
skulle hjelpe småbedriftene. Nå sliter de i stedet med skyhøye lønnsutgifter og doble renteutgifter. Det siste kan svekke bedriftenes inntjening i 1998 med 11 prosent, ifølge Dagens Næringsliv. Han mente i sommer at smertegrensen var nådd, men ble seinere med på forslag om å øke den alminnelige skattesatsen fra 28 til 29 prosent, foreslo økt sykelønnsbyrde for bedriftene og ønsket en konjunkturavgift for å kjøle næringslivstoppenes brusende blod.

  •  Miljøvernminister Guro Fjellanger
har fått strykkarakter av Framtiden i våre hender for sin miljøpolitikk så langt. De har målt resultatene mot løftene i Voksenåsen-erklæringen, tar hensyn til regjeringens mindretallsposisjon, men gir likevel «Ng i oppfølging» og «Lg i resultat». «Vi kan derfor foreløpig oppsummere sentrumsregjeringens eget prioriterte miljøarbeid med ett ord: «Stryk!» skriver forskningskoordinator i FIVH Håvard Vaggen Malvik.

  •  Samferdselsminister Odd Einar Dørum
har gjort jobben i bynære områder nær hovedflyplassen, men har ikke kunnet følge opp sentrumspartienes formidable løfter om satsing på veibygging i distriktene. De vedtatte forslagene om påplusninger i forhold til Jagland-regjeringen med 5,3 milliarder kroner til veiformål i fireårsperioden ser man lite av i budsjettene. Regionavisa Sunnmørsposten fra Bondeviks hjemtrakter har sørgmodig konstatert «bråstopp» for veibygging.

  •  Anne Enger Lahnstein
protesterer for all verden, men følger noe uvillig med på ferden. I historiebøkene vil det stå at Norge vedtok veterinæravtalen og Schengen-avtalen med EU etter anbefaling fra Bondevik-regjeringen. Vil det også stå at den norske krona i denne perioden ble knyttet nærmere til den europeiske unions fellesvaluta?

  •  Utenriksminister Knut Vollebæk
bringer den fredsæle NRK-mann Fritz Nilsen ut av sin nøytrale reporterrolle med sin lynraske støtte til Blairs og Clintons bombetokter over irakske sykehus. Dermed våkner omsider Verdikommisjonen fra sin dvale, men neppe slik Bondevik hadde drømt om. Da hadde for lengst den samme Vollebæk og partifelle Dag Jostein Fjærvoll sendt jagerfly og kampberedte flysoldater til Italia, for derfra å tukte Slobodan Milosevic. Mange så da bildet for seg: statsminister Kjell Magne Bondevik i giv akt ved den første flybårne kiste fra krigshandlinger i Jugoslavia.

  •  Statsrådskollega Hilde Frafjord Johnson
skal ha tatt til tårene da regjeringen i forbindelse med budsjettforliket med Høyre og Frp gikk med på kutte i bistandsmidlene med 127 millioner kroner.

Men distriktene da?

Men distriktene, da. Har de fått det bedre?

  •  Bensinen er i hvert fall blitt dyrere i Nord-Norge. Fraktutjevningstilskuddet ble fjernet, uten at noe bedre kom i stedet. Og bussnæringen i distriktene får 54 millioner kroner mindre i år enn i fjor. Landets mange kommuner og fylkeskommuner får de penger de ble lovet i mai. Men ikke kompensasjon for utgiftene til økte lønninger og doblet rente som løp på etter dette.
  •  Ungdom på boligjakt skulle se lysere dager med sentrumsregjeringen. Men tilskuddet til etablering, utbedring og utleieboliger ble redusert med over en tredjedel fra i fjor til i år. Fra 434 millioner kroner til 250 millioner.
  •  Syke får ikke juridisk rett til sykehusbehandling innen en viss tid, som KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland lovte i valgkampen. Ventelistepasienter må derfor fortsatt vente på tur.

Postkontormassakren gjennomføres ubønnhørlig. Til tross for Sp's innbitte kamp for småkontorenes fortsatte liv. 1400 postkontor står på dødslista. 890 skal ifølge planene bestå etter 1999.

I tillegg svir det når Kystvakten får reduserte bevilgninger og dermed mindre muligheter til å slå ned på overfiske. Svir gjør det også når påtenkte investeringer i strømledningsnettet på 35 millioner kroner blir strøket i budsjettinnspurten. Kraftselskapene må i stedet ta inn utgiftene via økte avgifter.

Skoleungdom med astmaproblemer må fortsatt hive etter pusten. Budsjettforliket med Høyre og Frp innebærer kutt på 328 millioner kroner i budsjettene til det offentlige skolevesen. Nye forskrifter om arbeidsmiljø for barn og unge er ikke alene nok til å bedre inneklimaet i forsømte skolebygninger.

Syke som tjener mindre enn 56700 kroner vil ikke lenger ha rett til sykepenger. Det gjelder ifølge Sosialdepartementet om lag 200000 lavlønte arbeidstakere. Og arbeidsledigheten er igjen stigende. Arbeidsdirektoratet melder om 65000 helt ledige i årets første statistikk.

<B>TØFT NYTT ÅR:</B> Utfordringene står i kø for regjeringen og statsminister Kjell Magne Bondevik.