Alt håp er ikke ute med klimaet

Mye er allerede løst gjennom internasjonale avtaler.

PÅ BEDRINGENS VEI: Avdelingsleder Atle Hindar fra NIVA Sørlandet står ved Roresanden, som er drikkevannskilde for Grimstad og Arendal. Vannet har vært svært surt de siste åra, men er på bedringens vei. Foto: Tor Erik Schrøder.
PÅ BEDRINGENS VEI: Avdelingsleder Atle Hindar fra NIVA Sørlandet står ved Roresanden, som er drikkevannskilde for Grimstad og Arendal. Vannet har vært svært surt de siste åra, men er på bedringens vei. Foto: Tor Erik Schrøder. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| I disse dager jobber verdens ledere hardt med å bli enige om hvordan klimaproblemet skal løses. Men historien har eksempler på at vi har klart det tidligere. Har du for eksempel hørt noen klage over hullet i ozonlaget eller sur nedbør i det siste?

1. OzonlagetOzonlaget var 80-tallets store bekymring. Da fant forskerne ut at hullet over Antarktis høyst sannsynlig skyldtes menneskelige utslipp av ozonnedbrytende gasser som KFK og haloner. Drivhusgassene fantes i kjøleskap og spraybokser. Verdens ledere tok affære. I 1989 forpliktet flere land seg til å stanse bruken av disse gassene gjennom Montreal-protokollen. Bruken av drivhusgasser i Norge sank med 99 prosent fra 1986 til 2004, og andre land har hatt en liknende utvikling. I dag har ozonlaget det bedre, men fullt friskmeldt vil det ikke være før i 2050 - 2070.

- Dette er den store miljøseieren. Den viser at mennesker har muligheten til å gjøre noe med klimaproblemene. Det eneste som trengs, er vilje, sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

2. Sur nedbørEt annet stort problem fra den nære fortida som er blitt kraftig redusert i det siste, er sur nedbør. I 80 innsjøer i hele Norge er nå innholdet av sulfat og aluminium det laveste siden målingene startet på 70-tallet. Fisk og krepsedyr som ikke tålte forsuringen har begynt å vende tilbake. Lavere utslipp i Europa er årsaken, og også her har internasjonale avtaler spilt en viktig rolle. Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning trådte i kraft i 1983, mens den mer konkrete Göteborgprotokollen trådte i kraft i 2005.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer