Alt håp er ikke ute med klimaet

Mye er allerede løst gjennom internasjonale avtaler.

PÅ BEDRINGENS VEI: Avdelingsleder Atle Hindar fra NIVA Sørlandet står ved Roresanden, som er drikkevannskilde for Grimstad og Arendal. Vannet har vært svært surt de siste åra, men er på bedringens vei. Foto: Tor Erik Schrøder.
PÅ BEDRINGENS VEI: Avdelingsleder Atle Hindar fra NIVA Sørlandet står ved Roresanden, som er drikkevannskilde for Grimstad og Arendal. Vannet har vært svært surt de siste åra, men er på bedringens vei. Foto: Tor Erik Schrøder.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| I disse dager jobber verdens ledere hardt med å bli enige om hvordan klimaproblemet skal løses. Men historien har eksempler på at vi har klart det tidligere. Har du for eksempel hørt noen klage over hullet i ozonlaget eller sur nedbør i det siste?

1. Ozonlaget
Ozonlaget var 80-tallets store bekymring. Da fant forskerne ut at hullet over Antarktis høyst sannsynlig skyldtes menneskelige utslipp av ozonnedbrytende gasser som KFK og haloner. Drivhusgassene fantes i kjøleskap og spraybokser. Verdens ledere tok affære. I 1989 forpliktet flere land seg til å stanse bruken av disse gassene gjennom Montreal-protokollen. Bruken av drivhusgasser i Norge sank med 99 prosent fra 1986 til 2004, og andre land har hatt en liknende utvikling. I dag har ozonlaget det bedre, men fullt friskmeldt vil det ikke være før i 2050 - 2070.

- Dette er den store miljøseieren. Den viser at mennesker har muligheten til å gjøre noe med klimaproblemene. Det eneste som trengs, er vilje, sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

KVIKKSØLV: Norske, amerikanske og europeiske myndigheter jobber for å fase det ut. Her demonstrerer Isabella Nordstrand på Fedje for heving av kvikksølv-ubåten U-864. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX
KVIKKSØLV: Norske, amerikanske og europeiske myndigheter jobber for å fase det ut. Her demonstrerer Isabella Nordstrand på Fedje for heving av kvikksølv-ubåten U-864. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX Vis mer

2. Sur nedbør
Et annet stort problem fra den nære fortida som er blitt kraftig redusert i det siste, er sur nedbør. I 80 innsjøer i hele Norge er nå innholdet av sulfat og aluminium det laveste siden målingene startet på 70-tallet. Fisk og krepsedyr som ikke tålte forsuringen har begynt å vende tilbake. Lavere utslipp i Europa er årsaken, og også her har internasjonale avtaler spilt en viktig rolle. Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning trådte i kraft i 1983, mens den mer konkrete Göteborgprotokollen trådte i kraft i 2005.

3. Miljøgifter
Også når det gjelder miljøgifter har det skjedd framgang. Det slippes ut langt mindre bly og kvikksølv i både Norge, Europa og USA i dag enn for 20 år siden. I februar i år ble vestlige land enige om å inngå en ny forpliktende FN-avtale om å redusere utslippene av kvikksølv, og Norge har som mål å stanse utslippene av 30 farlige miljøgifter innen neste år. Men nivåene i naturen er fortsatt høye, for giftene kommer sigende fra andre deler av verden. Så sent som denne måneden ble det oppdaget illevarslende høye nivåer av kvikksølv i fisk i norske innsjøer.

BLIR FRISKMELDT: Hullet i ozonlaget bruker lang tid på å tettes, men ozonlaget kan friskmeldes i 2050 - 2070 takket være at politikerne på 80-tallet tok affære. Foto REUTERS/ SCANPIX.
BLIR FRISKMELDT: Hullet i ozonlaget bruker lang tid på å tettes, men ozonlaget kan friskmeldes i 2050 - 2070 takket være at politikerne på 80-tallet tok affære. Foto REUTERS/ SCANPIX. Vis mer

En større utfordring
Selv om vi har vist at vi kan, vil klimautfordringen bli vanskeligere å takle enn tidligere problemer, mener Haltbrekken.

- Klimaproblemet gjelder ikke bare enkeltprodukter, det griper mer strukturelt inn i samfunnet. Driften er basert på fossil energi. Å redusere energibruken og komme over på fornybare kilder, er en utfordring. Det handler om penger i bunn og grunn, sier han.