||| I disse dager jobber verdens ledere hardt med å bli enige om hvordan klimaproblemet skal løses. Men historien har eksempler på at vi har klart det tidligere. Har du for eksempel hørt noen klage over hullet i ozonlaget eller sur nedbør i det siste?

1. OzonlagetOzonlaget var 80-tallets store bekymring. Da fant forskerne ut at hullet over Antarktis høyst sannsynlig skyldtes menneskelige utslipp av ozonnedbrytende gasser som KFK og haloner. Drivhusgassene fantes i kjøleskap og spraybokser. Verdens ledere tok affære. I 1989 forpliktet flere land seg til å stanse bruken av disse gassene gjennom Montreal-protokollen. Bruken av drivhusgasser i Norge sank med 99 prosent fra 1986 til 2004, og andre land har hatt en liknende utvikling. I dag har ozonlaget det bedre, men fullt friskmeldt vil det ikke være før i 2050 - 2070.

- Dette er den store miljøseieren. Den viser at mennesker har muligheten til å gjøre noe med klimaproblemene. Det eneste som trengs, er vilje, sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

2. Sur nedbørEt annet stort problem fra den nære fortida som er blitt kraftig redusert i det siste, er sur nedbør. I 80 innsjøer i hele Norge er nå innholdet av sulfat og aluminium det laveste siden målingene startet på 70-tallet. Fisk og krepsedyr som ikke tålte forsuringen har begynt å vende tilbake. Lavere utslipp i Europa er årsaken, og også her har internasjonale avtaler spilt en viktig rolle. Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning trådte i kraft i 1983, mens den mer konkrete Göteborgprotokollen trådte i kraft i 2005.