KJEMPER OM MAKTA:  Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu skal tirsdag kjempe om regjeringsmakta i et nyvalg. Israel har hatt 19 valg og 33 regjeringer siden 1948 og Netanyahus forrige regjering gikk i oppløsning før det hadde gått to år. Foto: Oded Balilty / AP Photo / NTB Scanpix
KJEMPER OM MAKTA: Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu skal tirsdag kjempe om regjeringsmakta i et nyvalg. Israel har hatt 19 valg og 33 regjeringer siden 1948 og Netanyahus forrige regjering gikk i oppløsning før det hadde gått to år. Foto: Oded Balilty / AP Photo / NTB ScanpixVis mer

- Alt som mangler er at Netanyahu advarer om at vikinger kommer for å ta oss

Storavisa Haaretz om statsministerens komplott-utspill.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det pågår en intens maktkamp fram mot valget i Israel på tirsdag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu hevder en «enorm utenlandsk kampanje» prøver å fjerne ham fra makten.

I helga skal han ha anklaget skandinaviske land for å ha brukt millioner av dollar i «kampanjen mot ham». 

- Alt som mangler er at statsministeren advarer om at vikinger fra fjordene og Olaf, snømannen fra filmen «Frozen», er i ferd med å komme for å ta oss, sammen med Den islamske stat og Iran, skriver den israelske storavisen Hareetz i dag.

Intern strid og maktkamp Statsminister Benjamin Netanyahu skrev ut nyvalg etter en intern strid i regjeringen. Tirsdag holdes valget og to blokker kjemper nå om regjeringsmakten: Netanyahus parti Likud og Yisrael Beiteinu mot Sionistunionen og statsministerkandidat Yitzhak Herzog.

Netanyahus framtid som Israels statsminister er usikker, og i det siste har han igjen og igjen gjentatt påstandene om at dollar flyter inn over Israels grenser til hans motstandere. I et komplott mot ham.

- Venstrevridde ikke-statlige organisasjoner, magnater og konsulater fra ulike politiske partier - også fra USA - prøver å velte Likud og meg, sier Netanyahu i et intervju med Times of Israel.

I intervjuet ymter han selv frampå at USAs regjering vil fjerne ham fra makta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Å tro det krever ikke akkurat en stor porsjon fantasi, sier Netanyahu til avisa.

Det etter hans besøk i den amerikanske kongressen førte til negative gnisninger med USAs president Barack Obama.

- Følelse av paranoia I helga haglet også disse støttepåstandene mot skandinaviske land.

- Det som har skilt seg ut i det siste, når det kommer til Netanyahu, er en følelse av paranoia. Han forteller offentligheten - og seg selv - at den nåværende stillingskrigen ikke er demokratiske valg som han selv ba om, men en kamp mot en kupptrussel fra mørke krefter som har samlet seg mot viljen til de israelske velgerne, skriver Hareetz.

Netanyahu får ikke mye gehør for påstandene i det norske utenriksdepartementet.

- Vi har registrert påstandene, som selvsagt faller på sin egen urimelighet. Utover det ser vi ingen grunn til å kommentere denne saken. Generelt kan vi slå fast at Norge selvsagt aldri blander seg inn i andre lands demokratiske valg, sier kommunikasjonsrådgiver Rune Bjåstad til Dagbladet.

Ifølge Times of Israel sier de siste valgmålingene at Sionistunionen ligger foran Likud med tre til fire plasser i den israelske nasjonalforsamlingen. Men hvem som klarer å bygge den sterkeste koalisjonen, gjenstår imidlertid å se.

Viktige saker i det Israelske valget Av: NTB

Sikkerhet: Sentralt spørsmål for Israel siden grunnleggelsen. Aktuelle trusler er Hamas på Gazastripen, Hizbollah i Libanon, Irans atomprogram og framveksten av IS i Syria og Irak, ifølge statsminister Benjamin Netanyahu.

Sosioøkonomiske problemer: Den israelske riksrevisjonen kritiserte nylig regjeringen i en rapport for ikke å ha gjort nok for å holde boligprisene nede. Opposisjonen prøver å gjøre dette til valgets sentrale spørsmål.

Internasjonale relasjoner: Opposisjonen anklager Netanyahu for å ha ført en konfronterende politikk som har bidratt til å isolere Israel internasjonalt, og spesielt for å ha forverret forholdet til USA.

Palestinerne: Den totalt fastlåste fredsprosessen har ført til at spørsmålet har havnet i bakgrunnen.