Alternativ drapsmannsteori i Torgersen-saken

Oslo (NTB): Advokatene til Fredrik Fasting Torgersen krever at en avdød mann blir etterforsket for drapet på en 16 år gammel jente i 1957. Torgersen har sonet 16 års fengsel for drapet, men har hele tiden hevdet at han er uskyldig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Torgersen-saken

I ytterste fall vil advokatene til Torgersen begjære åpning av graven til den avdøde mannen som de mener kan være drapsmannen. Advokatene har allerede forvisset seg om at det finnes lovhjemmel for gravåpning, og de har lokalisert graven til avdøde.

- Men vi reserverer oss mot å fremme et slikt krav av etiske grunner. Dette vil være absolutt siste utvei, sier advokat Magne Jetne, som sammen med kollega Emil Holm Charlsen representerer Torgersen.

Alternativ drapsmann

En tredje advokat, Erling Moss i Mo i Rana, bistår Jetne og Charlsen. Moss skriver bok om saken med økonomisk støtte fra Advokatforeningen, og har gransket Torgersen-saken i over ett år. Boken kommer ut om ett år, og ifølge VG inneholder den et eget kapittel med teorien om den alternative gjerningsmannen.

- Jeg har forgjeves bedt påtalemyndigheten gjøre undersøkelser omkring denne personen. Politiet burde i det minste prøve å fremskaffe bilder av tennene hans, sier advokat Erling Moss.

Tanken er at avdødes tannsett kan sjekkes oppimot det såkalte tannbeviset, som bidro sterkt til å felle Fredrik Fasting Torgersen under rettssaken i 1958.

DNA-testes

Samtidig som advokatene til Torgersen lanserer teorien om en alternativ drapsmann, vil påtalemyndigheten DNA-teste ham. Fire hårstrå som angivelig stammer fra drapsofferets kåpe skal nå DNA-analyseres. Hvis DNA-profilen stemmer overens med den drapsdømte mannen, så er han drapsmannen, hevder påtalemyndigheten ifølge Aftenposten.

Torgersen har sagt seg villig til å avgi en blodprøve til bruk ved en sammenligning av DNA-profilene.

Hårstråene ble funnet på Rettsmedisinsk institutt like før jul, etter at førstestatsadvokat Lars Frønsdal hadde bedt instituttet endevende lageret for å finne eventuelt nytt bevismateriale i den mye omtalte Torgersen-saken fra 1958.

De fire hårstråene som ble funnet montert mellom to glassplater, skal ha vært funnet på høyre erme på avdøde Rigmor Johnsens kåpe.