Alternativ til streik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Årets tariffoppgjør har vist at det gamle systemet er under press. Vi har opplevd mange underlige utspill: streikende som vil gå på skift, lønn til streikende, og grupper som egentlig ikke omfattes av oppgjøret tatt ut i streik for å gi tyngde til de egentlig streikende.
  • Forhandlingssystemet og de tilhørende sanksjonsmidlene ble utviklet under industrialismen. Det var et oversiktlig terreng: Arbeidsgiver var den som eide bedriftene, arbeidstakere var de som solgte arbeidskraften. Hvis ikke arbeidstakerne gjennom kollektiv opptreden oppnådde tilfredsstillende resultat i forhandlinger, gikk de til streik for å ramme motparten. Holdt de sammen lenge nok, og markedssituasjon og konkurranse sto på deres side, ville motparten myke opp sine standpunkter, og det kunne bli noen kroner ekstra i lønningsposen.
  • I dag er bildet langt mer komplisert. Det offentlige, det vil si alle borgere i landet, er blitt den største arbeidsgiveren. Når tariffoppgjøret ender i streik, er det ikke smelteovnene som kjøles ned og stanser produksjonen, det er livsviktige funksjoner for samfunn og individ som opphører, og klienter, pasienter, reisende og abonnenter som rammes.
  • Dette er grunnen til at streik i vår tid blir så meningsløst og antakelig i liten grad tjener hensikten. For opinionen er blitt en viktig faktor i systemet. I år var det stor sympati for både sykepleiernes, hjelpepleiernes og lærernes krav, men da de gikk i streik og rammet elever og studenter, gamle og syke, ble sympatien raskt svekket. Og den fordampet som dogg for sola da flygelederne ble tatt ut for å hjelpe til.
  • I slike situasjoner har ikke en ansvarlig regjering stort annet å gjøre enn å gripe inn med lønnsnemnd. Så får Magne Songvoll i AF gjerne geberde seg om mangelen på demokrati, slik han gjorde i Dagbladet i går. Men det er noe til demokrati som stanser livsviktige samfunnsfunksjoner og rammer uskyldige. Det er naturligvis bekymringsfullt at det offentlige ikke kan tilby lønninger som gjør at de beste søker seg dit. Men hittil har streik like lite som lønnsnemnd vært noen garanti for konkurransedyktige lønninger. Kanskje man bør utvikle et annet forhandlingssystem og andre konfliktløsende institusjoner enn de som ble skapt for en annen tid?