Da Stensrud fortsatte sin forklaring i Oslo tingrett i går, la han stor vekt på at verken banker eller revisorer stilte spørsmål ved virksomheten før utover vinteren 2002. - Den viktigste grunnen til at vi ønsket å bruke et av de fire store revisjonsselskapene, KPMG, var at vi ville sikre oss og stå best mulig rustet overfor våre långivere, men jeg må si at jeg ikke er mye imponert over den jobben som ble gjort, sa Stensrud.

Lyktes ikke

Stensrud sa også at det ble drevet mye «luftfakturering» internt i Finance Credit-systemet. For å få balanse i regnskapene sjonglerte man med porteføljer og management-fees mellom nærstående selskaper, spesielt de tre Faktura Finans-selskapene. - Dette var en uting. Jeg sa til revisoren at han hadde to oppgaver: Det ene var å sørge for at våre selskaper drev innen gjeldende lover og regler, det andre var å gjøre dette på en måte som gjorde at jeg ikke ble arrestert. Det siste lyktes jeg altså ikke med, sa Stensrud. I et notat hadde han brukt uttrykket «TK-modellen» (Trond Kristoffersen, red.anm.) som dreide seg om tiltak for å blåse opp regnskapene. - For at tapspostene ikke skulle bli for store i Sverige, Danmark og Finland, ble de kjøpt og overtatt av de norske selskapene, forklarte Stensrud. Selskapets konsept var bl.a. å kjøpe forfalte fordringer. Bankene lånte ut hundrevis av millioner med sikkerhet i disse porteføljene. - Mye av pengene ble brukt til å betale fakturaer og dekke over tapte porteføljer, sa Stensrud.