Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stoltenberg må mekle i «hjernedødt» Nato

- Alvorlig for Norge

Sprekkdannelse og krise truer foran Nato-toppmøtet i London. Intern strid kan ha direkte konsekvenser for norsk sikkerhet, advarer ekspert.

FORSKREKKET: USAs president Donald Trump forskrekket flere enn generalsekretær Jens Stoltenberg og Tyrkias president Recep Erdogan ( til venstre) med talen på sitt første Nato-toppmøte. Foto: Geert Vanden Wijngaert/AP
FORSKREKKET: USAs president Donald Trump forskrekket flere enn generalsekretær Jens Stoltenberg og Tyrkias president Recep Erdogan ( til venstre) med talen på sitt første Nato-toppmøte. Foto: Geert Vanden Wijngaert/AP Vis mer

Stormaktsrivalisering og interessekonflikter kan komme til å prege forsvarsalliansens 70-årsfeiringen denne uka. Jens Stoltenberg, som nylig ble kåret til årets diplomat, får bruk for alle sine evner for å holde alliansen sammen.

Dette er jobben: Få Donald Trump, Recep Erdogan og Emmanuel Macron til stå sammen og vise at Nato har evne og vilje til å forsvare innbyggerne i sine 29 medlemsland.

– Russlands annektering av Krim i 2014 ga Nato en felles trussel og et nytt liv. Etter hvert har imidlertid enigheten slått sprekker. Stormaktene bruker Nato for å fremme sine egne interesser. Dette går ut over småstater som Norge og de baltiske land, sier oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, til Dagbladet.

– For Norge, som har lagt ned mye av sin forsvarsevne og gjort seg svært avhengig av Nato, er dette ekstra alvorlig. Interne strider mellom stormaktene i Nato skjer titt og ofte. Men det har direkte konsekvenser for norsk sikkerhet, sier Heier.

DIREKTE: Den amerikanske presidenten Donald Trump taler under Nato-toppmøtet i Brussel. Video: AP Vis mer

– Stoltenberg får jo gode skussmål som Natos generalsekretær, men jobben han har nå må være fryktelig krevende, sier seniorforsker ved Nupi og Nato-ekspert Karsten Friis.

Trump versus Europa

Donald Trump har helt siden han tiltrådte som president, provosert sine allierte i Europa med trusler om å forlate alliansen hvis de ikke punger ut mer til felles forsvar. USA foretrekker bilaterale avtaler framfor bredere internasjonale løsninger, og presidenten er uforutsigbar.

Under det forrige Nato-toppmøtet i Brussel tok europeiske ledere, først og fremst Angela Merkel og Donald Tusk, til motmæle mot Trumps framferd og ordbruk. Nylig uttalte Frankrikes president Emmanuel Macron i et oppsiktsvekkende intervju med The Economist at Nato er «hjernedød». Han viste særlig til USAs tilbaketrekning fra Nord-Syria, som allierte nærmest fikk vite om via Twitter, og manglende Nato-samordning.

BESTE VENN: Bundeskansler Angela Merkel er en av Jens Stoltenbergs sterkeste støttespillere. Hun har kritisert utspillet fra Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
BESTE VENN: Bundeskansler Angela Merkel er en av Jens Stoltenbergs sterkeste støttespillere. Hun har kritisert utspillet fra Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet Vis mer

Ifølge Macron kan ikke Europa lenger stole på USA, og må følgelig ta større ansvar for egen sikkerhet.

– Hva Trump vil si og gjøre i London, er åpent. Det er ikke signaler om noen ny amerikansk politikk, og forsvarsbudsjettene øker jo. Men Trump er uforutsigbar. Han er presset på hjemmebane. Om det gir seg utslag i emosjonelle beslutninger som kan få uforutsette konsekvenser, vet vi ikke, sier Friis.

-Trumps strategi er nettopp å være uforutsigbar. For uforutsigbarhet skaper usikkerhet, særlig blant små Nato-land som trenger USA i forhold til Russland. Da får også krav om mer egenfinansiering i Nato større effekt. Trump er opptatt av bilaterale løsninger som fremmer egne interesser framfor kollektive løsninger. Det er skummelt for Norge og Nato, fordi sikkerhetsgarantisten selv svekker selve limet i alliansen, mener Heier.

OPPKLARING: Natos generealsekretær Jens Stoltenberg dro til Paris og Frankrikes president Emmanuel Macron torsdag for å snakke ut etter at Macron har kalt Nato «hjernedød » og påpekt flere problemer og svakheter med alliansen. Foto: Bertrand Guay/AFP
OPPKLARING: Natos generealsekretær Jens Stoltenberg dro til Paris og Frankrikes president Emmanuel Macron torsdag for å snakke ut etter at Macron har kalt Nato «hjernedød » og påpekt flere problemer og svakheter med alliansen. Foto: Bertrand Guay/AFP Vis mer

Macron versus Nato

Den oppsiktsvekkende kritikken av Nato fra Frankrikes president Emmanuel Macron har skapt furore. Generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til motmæle, og har fått støtte fra Angela Merkel.

– Det er i vår interesse å bevare Nato, mer nå enn under den kalde krigen. For tiden er Europa ikke i stand til å forsvare seg selv, sa Merkel i den tyske Forbundsdagen denne uka.

Sjokkutspillet fra Macron førte at Stoltenberg dro til Paris torsdag. Macron sa at de siste toppmøtene bare har handlet om pengekrangel, og argumenterte for at Nato trenger en bredere diskusjon om sin strategi.

– Vi trengte kanskje en vekker for å komme oss videre, sa Macron om «hjernedød»-utspillet. Han vil ha bedre dialog med Russland, og mener den felles trusselen mot Nato først og fremst er terror i sør.

– Jeg tror Macron ønsker å styrke Europa, og er opptatt av det som truer den sørlige flanken. Frankrike og andre land i sør er ikke så opptatt av kollektivt forsvar og trusselen fra Russland, sier Karsten Friis.

Heier oppfatter det som et «ærlig utspill» fra Macron – et uttrykk for at ikke alle Nato-land er like opptatt av Russland som landene i øst og nord, og at Europa må bli bedre til å balansere amerikansk alenegang i internasjonal politikk.

Erdogan versus Nato

I vakuumet som oppsto da USA trakk sine styrker ut av Nord-Syria, gikk Tyrkia inn. Flere Nato-land fordømte at USA svek de kurdiske styrkene som hadde vært allierte i kampen mot IS. Men fordømmelsen av Tyrkia fra europeiske allierte var enda sterkere, og ble en hovedsak på forsvarsministermøtet i oktober. Stoltenberg uttrykte sterk bekymring over krigshandlingene og de menneskelige lidelsene, og advarte mot at IS-krigere kunne slippe fri og at kampen mot terror ble satt tilbake.

– Hvis Trump og Erdogan finner en slags balanse, kan det stabilisere situasjonen. Men Tyrkia har et tak på Europa. Det finnes ikke mekanismer til å kaste ut Tyrkia. Det hadde heller løst noe problem, det hadde bare ført Tyrkia nærmere Russland, sier Friis.

GODT FORHOLD: Jens Stoltenberg og Recep Erdogan har kjent hverandre lenge og har et godt personlig forhold. Det kan hjelpe når Stoltenberg skal holde allilansen sammen, men Tyrkias maktinteresser er viktigere enn personlige relasjoner. Foto: AP
GODT FORHOLD: Jens Stoltenberg og Recep Erdogan har kjent hverandre lenge og har et godt personlig forhold. Det kan hjelpe når Stoltenberg skal holde allilansen sammen, men Tyrkias maktinteresser er viktigere enn personlige relasjoner. Foto: AP Vis mer

Friis mener Erdogans flørt med Russland irriterer de allierte og skaper flere problemer.

– USA har kastet Tyrkia ut av F-35-samarbeidet etter at de besluttet å kjøpe russiske S-400 luftvernmissiler. Tyrkia har svart med å lufte tanker om å kjøpe russiske kampfly. Erdogan truer igjen med å sende syriske flyktninger til Europa. Det er ikke en Nato-sak, men undergraver åpenbart solidariteten og fellesskapet i alliansen, sier Friis.

Tyrkia krever at Nato skal kalle YPG en terrororganisasjon. Det vil ikke Nato.

– Dermed nekter Tyrkia å godkjenne de reviderte forsterkningsplanene som Nato har for Norge og de baltiske landene. Dette er alvorlig fordi Nato dermed blir et uforutsigbart virkemiddel som stormaktene bruker for å få gjennomslag for sine egne særinteresser.

Nå legges det norske ankerfestet i potten mellom stormakter som er mest opptatt av seg selv framfor fellesskapet, sier Heier.

Putin og Kina

Truslene kommer ifølge Natos forsvarsstrategi først og fremst fra øst, fra et selvhevdende Russland og fra sør, fra ustabile regimer, migrasjoner og terror.

TOPPMØTE: USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jingpin under et bilateralt møte i Osaka i juni i år. USA er bekymret for Kinas framvekst, økonomisk og militært. Det er også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Susan Walsh/AP
TOPPMØTE: USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jingpin under et bilateralt møte i Osaka i juni i år. USA er bekymret for Kinas framvekst, økonomisk og militært. Det er også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Susan Walsh/AP Vis mer

Det var først og fremst annekteringen av Krim som førte til Natos største opprustning etter den kalde krigen. På toppmøtet i Wales i 2014 ble Nato-landene enige om målet om 2 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt til forsvar innen 2024.

Cyber- og hybridkrig er også en del av det nye trusselbildet. Nå er også rommet – the space – definert som et domene innenfor Nato-strategien.

Og for første gang vil topplederne i Nato drøfte hvilke trusler den nye økonomiske og militære stormakten Kina kan utgjøre for vesten.

I en tale om nedrustning og rustningskontroll i Brussel i oktober viste Jens Stoltenberg til at Kina nå har verdens nest største forsvarsbudsjett

– De øker, og de får et mer sofistikert missilarsenal. Kina har allerede hundrevis av missiler med en rekkevidde som gjør at de ville blitt forbudt under INF-avtalen. Og nylig viste de fram en avansert mellomdistanserakett med atomvåpen som kan nå USA og Europa, sa Stoltenberg.

RAKNER AVTALEN?: NATO-sjef Jens Stoltenberg uttaler seg om at Russland trekker seg fra nedrustningsavtalen INF. Video: NTB Scanpix Vis mer

Stoltenberg pekte også på at Kina investerer infrastruktur i Europa og i cyber-rommet. Etter utenriksministermøtet i november bekreftet Stoltenberg at det særlig er USA som er opptatt av sikkerhetsfølgene av Kinas framvekst.

– Kjernefysisk avskrekking er en del av Natos strategi. Derfor er det naturlig at Nato har Kina på dagsorden, men det blir neppe for å utforme en felles politikk, men for å drøfte utfordringene Kinas økte globale innflytelse representerer, mener Friis.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media