Professor Jo Jakobsen ved NTNU mener at Nancy Pelosis mulige besøk til Taiwan har utløst en veldig alvorlig internasjonal krise. Pelosi er speaker i Representantenes hus og USAs tredje mektigste politiker.
- Det er en veldig alvorlig internasjonal krise, som kommer på toppen av krisestemningen som allerede er til stede i internasjonal politikk. Dette vil få konsekvenser uansett om Pelosi reiser til Taiwan eller ikke, sier Jakobsen til Dagbladet.
Pelosi befinner seg for tida på en rundtur i Asia - mandag besøkte hun Singapore og tirsdag besøkte hun Malaysia. Dersom Pelosi reiser videre til Taiwan, vil det provosere Kina kraftig, som ikke anerkjenner Taiwans suverenitet. Kina har til og med frarådet USA å «leke med ilden» og advart om at de «ikke vil sitte stille» dersom Pelosi plutselig dukker opp i Taiwan.
Konsekvenser
På den ene siden, forklarer Jakobsen, er Kina nødt til å signalisere at de er villige til å gå til krig mot USA over Taiwan. I tillegg forklarer Jakobsen at Kina er nødt til å følge opp advarslene sine for å opprettholde egen troverdighet. Dette fordi at Taiwan-spørsmålet er det viktigste utenrikspolitiske spørsmålet for Kina.
På den andre siden vil det også få konsekvenser dersom Pelosi bestemmer seg for å ikke reise.
- Da vil det framstå som at Kina har lyktes med å presse USA, noe som vil bli oppfattet som en klar seier for Kina. Videre vil det flytte maktbalansen i Taiwan-spørsmålet og mer eller mindre tillate Kina å diktere hvem som kan reise til Taiwan. Det vil være en alvorlig konsekvens.
Oppsiktsvekkende uttalelse
Selv om kinesiske kampfly tirsdag har fløyet tett på sjøgrensa mot Taiwan og øvd på taktiske manøvre, opplever ikke Øystein Tunsjø situasjonen som veldig alvorlig. Han er professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.
- Jeg opplever den ikke som veldig alvorlig. Dette er bare en av flere hendelser som bidrar til å øke spenningsnivået mellom USA og Kina. Bidens uttalelse om at USA vil forsvare Taiwan er et annet eksempel på en slik hendelse, sier Tunsjø til Dagbladet og fortsetter:
- Jeg tror ikke at man vil se en militær konfrontasjon fra Kina denne gangen, men det gjenstår å se. Dette avhenger særlig av hva Pelosi vil si og hvordan hun blir tatt imot av lokale beslutningstakere dersom hun besøker Taiwan.
Det var i mai at USA-president Joe Biden serverte den oppsiktsvekkende uttalelsen. Biden ble nemlig spurt om USA er villige til å involvere seg militært for å forsvare Taiwan, hvorpå Biden kontant svarte «ja».
- Hvordan har Bidens uttalelse påvirket forholdet mellom USA og Kina?
- Det har gjort Kina mer og mer opptatt av å bygge opp tilstrekkelig med militære styrker til å kunne gjenerobre Taiwan. Samtidig er uttalelsen et uttrykk for at maktbalansen stadig bikker mer i Kinas favør for hvert år som går.
Risikoen for krig
Tunsjø mener at det er større risiko for at USA vil havne i krig med Kina enn det var for at USA ville havne i krig med Sovjetunionen under den kalde krigen. Han mener også at risikoen for krig mellom USA og Kina vil være mye større om 10 til 20 år enn i dag.
- Sammenliknet med rivaliseringen mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen, er de geopolitiske rammebetingelsene fundamentalt annerledes.
Slik innleder Tunsjø sitt resonnement.
- USA visste at de ville være konvensjonelt underlegne om de havnet i en krig med Sovjetunionen på bakken i Europa. Derfor ga de beskjed om at dersom Sovjetunionen krysset Øst-Vest-skillet i Europa, ville de risikere å sette i gang tredje verdenskrig med bruk av atomvåpen. Som følge av dette forholdt situasjonen seg relativt fredelig i 40 år.
- Men i motsetning til på bakken i Europa, er USA konvensjonelt overlegne Kina på havet i Øst-Asia. Dermed trenger ikke USA å true med atomvåpen for å avskrekke Kina. Mange tror at det er bra, men det øker risikoen for krig. Dette fordi at man ikke risikerer å igangsette tredje verdenskrig med bruk av atomvåpen dersom Kina angriper Taiwan og USA griper inn militært.
- Hvor stor er risikoen for krig mellom USA og Kina?
- Risikoen er ikke veldig stor akkurat nå. Dette fordi at Kina ikke er like mektige som USA. Risikoen vil være mye større om 10 til 20 år dersom det militære styrkeforholdet fortsetter å utvikle seg i Kinas favør, sier Tunsjø.
