Alvorstung siktelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sudans president Omar Hassan al-Bashir er det første sittende statsoverhode som er blitt siktet for folkemord. Det er også første gang den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag (ICC) har siktet noen for folkemord siden opprettelsen av domstolen i 2001. Sjefanklageren i ICC sikter al- Bashir for i alt ti forhold. Alt handler om forbrytelser begått mot folket i Sudans vestlige region, Darfur.

Grusomhetene i Darfur er blitt møtt med fordømmelse fra det internasjonale samfunn i mange år, og den oppsiktsvekkende siktelsen fra ICC mandag har stor symbolverdi. ICC ble opprettet i 2001 på tross av USAs motstand, og sett fra menneskerettighetsorganisasjonenes side er det en historisk siktelse. Det er begynnelsen på slutten for massakre og krigsforbrytelser med fritak for straff i Sudan, selv om det er vanskelig å se hvem som skal arrestere Sudans president. Det er begynnelsen på en internasjonal rettsprosess som kan få stor betydning for å få til et internasjonalt rettssamfunn.

Norge har gjennom flere år aktivt støttet det globale arbeidet for å hindre at ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser skal gå fri. Gjennom tilslutning til ICC anerkjenner Norge at ingen ofre kan forventes å tilgi slike forbrytelser, og at det er viktig at et internasjonalt støtteapparat kan gå inn der staten svikter. Betydningen av å etablere rettferdighet og ansvarlighet likeså.

Det problematiske ved arrestordren på al-Bashir er at den humanitære situasjonen forverres. Advarslene mot en siktelse har vært mange, og al-Bashir skal ha lovet mer blod og vold. De alvorligste anklagene har vært at siktelsen vil ødelegge fredsprosessen i regionen. Dilemmaet er alltid om straffefrihet, amnesti for overgriperne, gir fred en bedre sjanse. Det er viktig at den internasjonale straffedomstolen nå viser at den mener alvor.