Hulemalerienes gåte:

Amatør løste 20 000 år gammelt mysterium

Den britiske møbelkonservatoren Ben Bacon har fått æren av å stå bak oppdagelsen som stiller de eldgamle hulemaleriene i et helt nytt lys.

GROTTEMYSTERIUM: Disse prikkene har fått forskere til å klø seg i hodet i mange år. Nå har en amatør-arkeolog funnet svaret på gåten. Foto: Foto: Durham University/PA
GROTTEMYSTERIUM: Disse prikkene har fått forskere til å klø seg i hodet i mange år. Nå har en amatør-arkeolog funnet svaret på gåten. Foto: Foto: Durham University/PA Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

En septemberdag i 1940 var fire gutter ute på tur i skogen ved godset Lascaux i Dordogne i Sørvest-Frankrike. Ved foten av et veltet eiketre oppdaget de noe som viste seg å være ei hule.

Utstyrt med en lampe, gikk de inn i mørket og fant noe intet menneske hadde sett på over 15 000 år. Det guttene hadde funnet, var en grotte som besto av en sal med tverrgalleri der vegger og tak var dekket med utsøkte malerier.

ENESTÅENDE: Det såkalte «okserommet» er karakterisert som «den eldre steinalders sixtinske kapell». Foto: Pierre Andrieu/AFP/NTB
ENESTÅENDE: Det såkalte «okserommet» er karakterisert som «den eldre steinalders sixtinske kapell». Foto: Pierre Andrieu/AFP/NTB Vis mer

De omkring 800 maleriene viser blant annet hester, okser og hjortedyr, neshorn, villgeiter, menneskeskikkelser og en skapning som minner om en enhjørning. Noen av tegningene er bare risset inn, andre er malt med svart, rød oker eller fiolett.

Nå har en amatør-arkeolog oppdaget at oldtidas jegere gjorde mer enn å bare tegne dyr.

Mystiske prikker og streker

Hulemalerier som blant annet viser tegninger av for lengst utdødde dyr som urokse og bison, er å finne over hele Europa. I mer enn 600 istidsbilder på hulevegger og på bærbare gjenstander, er det i tillegg oppdaget enkelte sekvenser av prikker og streker.

Arkeologer har lenge hatt mistanke om at strekene og prikkene hadde en betydning, men ingen har funnet ut av hva det kunne være. Inntil nå.

MYSTISK: Det er funnet prikker og streker på flere av dyrene i de mange hulemaleriene i Europa. Foto: Durham University/PA
MYSTISK: Det er funnet prikker og streker på flere av dyrene i de mange hulemaleriene i Europa. Foto: Durham University/PA Vis mer

Ben Bacon jobber til daglig som møbelkonservator og beskriver seg selv ifølge BBC som «mannen i gata».

Han skal tilfeldigvis ha lagt merke til markeringene mens han beundret bilder av europeisk hulekunst. Da bestemte han seg for å dekode de mystiske tegnene

Bacon fikk etter hvert tilgang til tidligere forskning og bilder av hulekunst ved British Library. Oppdagelsen han gjorde, beskriver han selv som «surrealtisk».

Månekalender

Gjennom sin forskning, kom Ben Bacon fram til at de 20 000 år gamle markeringene måtte være en form for månekalender.

Hans teori var at hulemaleriene ikke bare var en form for kunstnerisk uttrykk, men at istidas jeger-samlere brukte de til å registrere informasjon om tidspunkter for reproduksjonssyklusene til de ulike byttedyrene.

PERU: Et forskerteam har oppdaget over hundre nye geoglyfer langs Nazcalinjene i Peru. Oppdagelsene kan ifølge forskere bidra til å løse uløste mysterier som har fått arkeologer til å lenge klø seg i hodet. Video: Yamagata University / Dagbladet TV Vis mer

Journalføringssystemet som Ben Bacon avslørte, overgår dermed tilsvarende med mer enn 10 000 år. Med teorien sin under armen, henvendte han seg til et team av akademikere.

Sammen har de skrevet en studie som er publisert i Cambridge Archeological Journal.

Ved å benytte fødselssyklusene til tilsvarende nålevende dyrearter som et referansepunkt, utledet teamet at antall merker assosiert med istidsdyr var en nedtegnelse om når dyrene paret seg.

Det er også funnet et «Y»-liknende tegn som de mener mest sannsynlig symboliserte «fødsel».

Historiens første

Paul Pettitt er arkeolog og professor ved Universitetet i Durham. I et intervju med BBC, forteller han at han er glad han ikke avfeide Bacon da han presenterte teorien om istidsfolkets skrivesystem.

Y-TEGN: Det hevdes at det y-aktige tegnet er symbolet for «fødsel». Foto: Foto: Durham University/PA
Y-TEGN: Det hevdes at det y-aktige tegnet er symbolet for «fødsel». Foto: Foto: Durham University/PA Vis mer

- Resultatene viser at istidas jegere og samlere var de første som brukte en systemisk kalender og ulike markeringer for å registrere informasjon om store økologiske hendelser som inntraff innenfor den kalenderen, forteller han.

Ifølge forskningsteamet utgjør Bacons oppdagelse at man har funnet den tidligste skriften i menneskets historie.

- Vi er i stand til å vise at disse menneskene - som etterlot seg en arv bestående av spektakulær kunst i grottene i Lascaux og Altamira – i tillegg etterlot en oversikt over tidlig tidtaking som med tida skulle bli vanlig blant vår art, forteller Pettitt.

Tettere på forfedrene

I et intervju med The Guardian, forteller Ben Bacon at han opplevde å komme tettere på fortidsmenneskene underveis i arbeidet med å tyde tegnene.

- Det er når vi tar et dypere blikk inn i deres verden, at vi oppdager at disse gamle forfedrene våre er mye mer like oss enn vi tidligere har trodd, sier han.

REPLIKA: I dag er det strengt forbudt å besøke Lascaux-hulen som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Imidlertid kan du besøke en kopi der man har etterlignet både teknikken og malingen som de opprinnelige kunstnerne kunne ha brukt. Foto: Regis Duvignau/Reuters/NTB
REPLIKA: I dag er det strengt forbudt å besøke Lascaux-hulen som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Imidlertid kan du besøke en kopi der man har etterlignet både teknikken og malingen som de opprinnelige kunstnerne kunne ha brukt. Foto: Regis Duvignau/Reuters/NTB Vis mer

Ettersom merkene antas å registrere informasjon numerisk framfor å gjengi tale, blir de klassifisert som et proto-skrivingssystem. Proto-skriving er betegnelsen på synlige merker som kommuniserer begrenset kommunikasjon.

Oppmuntret av det betydningsfulle gjennombruddet, skal teamet nå forske videre på hva som kan være betydningen bak andre markeringer som er funnet i huletegninger.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer