Ambassadøren og døra

Ambassadør John Doyle Ong følger opp en lang, men dårlig tradisjon når han i advarende vendinger snakker om vennskap som forvitrer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«There is the door».

Utenriksminister Andreas Cappelen reiste seg opp. Han hadde fått nok av den selvbevisste klagesangen til USAs ambassadør Philip K. Crowe. Thorvald Stoltenberg skriver dette om episoden i sine memoarer: «Crowe så forvirret opp. Det virket ikke som han forsto. Så kom hakesleppet før han tuslet ut.»

Denne episoden fant sted våren 1971. Da var Washington fly forbannet fordi Norge ville ta opp Portugals kolonipolitikk i NATOs ministerråd. Det kunne virke splittende i alliansen.

Det var den samme ambassadør Crowe som etter en lang, hyggelig lunsj med statsminister Trygve Bratteli, overrasket bemerket: «Men herr Bratteli, De er jo ikke kommunist!»

DAGENS amerikanske ambassadør i Norge, John Doyle Ong, som er styreformann emeritus fra dekkprodusenten BF Goodrich etter 36 år i selskapet, følger opp en lang, men dårlig tradisjon når han i advarende vendinger snakker om vennskap som forvitrer. Supermakter driver med den slags. Da Sovjet drev som verst med press mot sine klientstater under den kalde krigen, ble vi fortalt at vi burde være sjokkert og forferdet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer