VANSKELIG SAK: De unødvendige utrykningene har vært et problem i over to år, men sykehus og kommune har ikke klart å finne noen løsning på problemet. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
VANSKELIG SAK: De unødvendige utrykningene har vært et problem i over to år, men sykehus og kommune har ikke klart å finne noen løsning på problemet. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Ambulansen rykker ut flere hundre ganger til én person. - Folk i bygda rister på hodet over at slikt bare kan fortsette

Bekymringsmeldingen kom i 2016, men problemet er fortsatt ikke løst.

I over to år har ambulansepersonell rykket ut flere hundre ganger på grunn av det som synes å være falske telefoner fra én enkelt person i en kommune i Rogaland.

Ifølge Agder Flekkefjord Tidende har ambulansene fra Flekkefjord og Sirdal hatt flere hundre unødvendige utrykninger grunnet telefonene til AMK-sentralen.

NRK meldte i 2017 at personen ringte nødnummeret til akuttmedisinsk sentral på Sørlandet 290 ganger i 2016. Ambulansen rykket ut 287 ganger fra Flekkefjord, Sirdal og andre sørlandskommuner.

Trenger ikke ambulanse

Ifølge NRK sendte Sørlandet sykehus bekymringsmelding til Fylkesmannen i Rogaland i 2016.

Over halvveis inn i 2018 er problemet fortsatt ikke løst.

Verken Sørlandet sykehus, kommunen eller distriktspsykiatrisk senter har klart å ordne opp i problemet som påvirker ambulanseberedskapen for befolkningen i Flekkefjord og Sirdal.

Ifølge konstituert rådmann og brannsjef i kommunen, John Skåland, observeres ambulansen titt og ofte med blålys grunnet telefonoppringningene. Han forteller Dagbladet at folk i kommunen er oppgitt.

Frustrert

- Det er en vanskelig sak, sier han.

Skåland forteller at han er en av flere i kommunen som er frustrert over situasjonen. Som brannsjef i kommunen har han, siden ambulansetjenesten ble nedlagt for noen år siden, vært en av seks personer i Lund brannvesen som har rykket ut som «first responder» til hjertestans, store blødninger og andre akutte hendelser.

I forbindelse med at ambulansetjenesten ble lagt ned, fikk brannvesenet i Lund en egen opplæring for å kunne ta seg av denne typen akutte situasjoner i første omgang.

I fjor høst sendte Skåland brev til fylkeslegen hvor han tilbød seg å rykke ut gratis når vedkommende ringte AMK. Han fikk nei fra fylkeslegen.

Hallvard Kile, seniorrådgiver hos Fylkeslegen i Aust- og Vest-Agder, opplyste til NRK i 2017 at personen beskriver symptomer som helsepersonellet må ta på alvor. Derfor må ambulansen rykke ut.

- Det er nok få ganger pasienten har virkelig behov for ambulansen, uttalte Kile til NRK.

- Lover kommer i veien

I e-post som ble sendt 22. desember 2017, skriver Skåland at AMK kan anrope ham via nødsambandet til hans terminal, og at dette kan gjøres via 110-nødsentralen. Nødsentralen er i direkte kontakt via AMK.

Skåland var også konstituert rådmann på dette tidspunktet.

E-posten med tilbudet fra Skåland ble videresendt fra kommunalsjefen for helse og omsorg til fylkeslegen.

- Jeg fikk muntlig tilbakemelding om at jeg ikke var ambulansepersonell og dermed ikke kvalifisert til å rykke ut i dette tilfellet. Det er den rene galskap. Samfunnets lover og regler kommer i veien. Jeg kan være på stedet på to minutter, mens ambulansen bruker 20 minutter. Jeg gjorde dette for å være konstruktiv og løsningsorientert, sier Skåland.

Misbruk

I e-post til kommunalsjef for helse og omsorg stiller Skåland spørsmål ved avgjørelsen. Han spør hvorfor hans kompetanse er god nok til å rykke ut til akutte situasjoner, men ikke god nok i dette bestemte tilfellet.

I e-posten beskriver han situasjonen som et vanvittig misbruk av ambulanse og offentlige midler.

«Folk flest i bygda rister på hodet over at slikt bare kan fortsette. Jeg ser på dette som en fallitterklæring fra det offentlige», skriver Skåland.

Trond A. Skjæveland, kommunalsjef helse og omsorg i Lund kommune, sier til Dagbladet at han ikke vil kommentere saken, og viser til taushetsplikten.

Krevende

Ifølge Per Engstrand, fagdirektør ved Sørlandet sykehus, er det klar vilje hos sykehus og kommune til å finne en god løsning.

Engstrand svarer ikke direkte på spørsmål om hvorfor aktørene ikke har klart å finne noen løsning på problemet etter over to år.

På spørsmål om hvilke tiltak som er blitt gjort i saken, svarer Engstrand at det er snakk om forebyggende tiltak. Disse skal blant annet stimulere til selvhjelp og definere lokale aktører som skal tilkalles før 113 og sykehus kontaktes.

- Hvorfor sier dere ikke ja til tilbudet fra fungerende brannsjef og rådmann i kommunen når et sånt tilbud kunne ha vist seg å være en løsning på problemet?

- Den foreslåtte modellen forutsetter at AMK på telefon og uten å undersøke pasienten kan skille en kritisk situasjon fra en situasjon der en first-responder kan ivareta pasienten, sier Engstrand.

- Hvorfor er det så vanskelig å ordne opp i dette?

- Ved slike gjentakende, akutte henvendelser er det krevende å skille hva som er en alvorlig situasjon som krever sykehusbehandling, og hva som kan løses hjemme hos pasienten.