Ambulansepersonalet risikerer seks års fengsel

Kan få fengselsstraff dersom de blir dømt for å ha etterlatt en hjelpeløs person.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): De to ambulanseansatte som er under etterforskning for å ha forlatt Ali Farah (37) blødende med hodeskader i Sofienbergparken forrige mandag, kan i verste fall risikere flere år i fengsel.

Begge de to er politianmeldt for tjenesteforsømmelse, og skal etterforskes av Spesialenheten for politisaker - dette fordi Oslo-politiet er inhabile i saken.

Samtidig har Helsetilsynet opprettet en tilsynssak mot sykehuset.- Gangen i slike saker er at Helsetilsynet først kan gi en advarsel, og i neste instans ta fra vedkommende autorisasjonen. I siste instans kan straffelovens paragraf 242 komme til anvendelse, sier advokat Helge Hjort.

Han er tidligere helse- og sosialombud i Oslo, og sitter som medlem i lovutvalget for velferdsrett.

Angrer ikke

Den ene av de to ambulanseansatte ble nylig nektet av Forsvaret å reise ut i EU-tjeneste til Bosnia. Han skulle etter planen ha reist denne uka.

Dagbladet skrev i dag at ifølge sykehusets granskning har de to sagt at de ikke angrer på at de lot Ali bli liggende igjen i parken. Dette begrunner de med at de oppfattet ham som et «ordensproblem».

- Det får være grenser for hva vi skal finne oss i. Mannen virket ruset på stoff, skal en av de ambulanseansatte ha sagt.

Ambulansepersonalet risikerer seks års fengsel

Av hensyn til egen sikkerhet skal de ha bestemt seg for å sende Ali til legevakten i politibil.

Politiet avviser kategorisk at det finnes en slik avtale. Ifølge stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon har ikke politiet myndighet til å beordre ambulansepersonell - eller omvendt.

Sosial- og helsedirektoratet opplyser at  helsepersonell har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp, hjelpeplikten ligger derfor først og fremst hos helsepersonell, og ikke hos politiet eller andre tilstedeværende. 

Plikt til å hjelpe

Ambulansepersonalet kan ha brutt flere lover da de nektet å ta med seg en mann som tydelig hadde behov for og krav på hjelp.

Pasientrettighetsloven er klinkende klar når det gjelder syke mennesker:

«Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp.»


Helsepersonell-loven
sier hvordan helsepersonell skal opptre:

KJØRTE SIN VEI: Ambulansen kom til stedet etter at Ali ble slått ned i Sofienbergparken 6. august - men dro igjen uten den hardt skadde mannen. Foto: CAROLINE DREFVELIN
KJØRTE SIN VEI: Ambulansen kom til stedet etter at Ali ble slått ned i Sofienbergparken 6. august - men dro igjen uten den hardt skadde mannen. Foto: CAROLINE DREFVELIN Vis mer

«Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetslovens paragraf 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.

Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.»

- Skal mye til for å bli dømt

Sosial- og helsedirektoratet opplyser til Dagbladet.no at helsepersonell har en klar hjelpeplikt etter helsepersonell-loven. Samtidig kan det finnes visse grenser for hvor stor risiko helsepersonell skal utsette seg for. Dette vil være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

I tillegg er Pasientrettighetsloven er klinkende klar når det gjelder syke mennesker:

«Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp.»

- Min erfaring er at det skal mye til før helsepersonell dømmes for forsømmelse i tjenesten, sier advokat helge Hjort til Dagbladet.no.

- Ble undersøkt

De to ambulanseansatte hevder at de foretok de nødvendige medisinske undersøkelser av Ali på åstedet, men dette avvises av flere vitner - blant andre sykepleiere som var til stede i parken.

Professor i akuttmedisin og leder for en av landets største ambulansetjenester, Mads Gilbert, har aldri sett noen undersøke en hodeskadd person skikkelig på 15-20 sekunder, som er den tida som skal ha blitt brukt på Ali.

- Denne hodeskadebehandlingen er i strid med alle gjeldende retningslinjer. Obiora-saken og Ali-saken viser bare én ting: Er du farget, er sjansen dessverre stor for at du ikke får samme akuttmedisinske behandling som om du er hvit nordmann, sier Gilbert, som er avdelingsleder og -overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) til Dagbladet.

Brudd på straffeloven?

De to sjåførene kan også ha brutt straffelovens paragraf 242, som omhandler enkeltpersoners plikt til ikke å etterlate noen i hjelpeløs tilstand:

«Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.

Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.

Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar.

Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen har Døden tilfølge, eller almene Hensyn kræver Paatale.»


Kan få seks års fengsel

Dette betyr at de to ambulanseansatte i verste fall, dersom Ali får varige skader etter hendelsen, kan risikere seks års fengsel for å forlatt en hjelpeløs person.

- Jeg kjenner ikke denne saken konkret, men når det gjelder straffbarhet etter straffeloven, er det paragraf 242 som vil være bestemmelsen, sier advokat Hjort.

Han tror likevel ikke det er særlig sannsynlig at de to vil ende i fengsel.

Ambulansepersonalet skal i ettertid ha sagt at de ikke oppfattet Ali som hjelpeløs eller alvorlig skadd fordi han greide å reise seg.

Dersom det viser seg at de handlet i god tro, kan de vanskelig straffes etter denne paragrafen.

Innrømmet feil

Sykehuset har langt på vei innrømmet flere feilvurderinger da ambulansepersonalet nektet å ta med Ali i ambulansen.

- Når vi nå ser tilbake på det som skjedde, er det innlysende at han skulle vært kjørt direkte til Ullevål av ambulansen, sa viseadministrerende direktør ved Ullevål universitetssykehus, Erik Hope.

Spørsmålet er nå hvorvidt feilbedømmelsene er ulovlige.

Helsepersonell-loven sier ikke hvordan man skal forholde seg til personer som er synlig beruset eller framstår som truende i en hjelpesituasjon. Dette er regulert i sykehusets egne retningslinjer.

Her heter det at i spesielle situasjoner, som narkomani, overdose, beruselse, psykiatri eller smittsomme sykdommer, m.m., må AMK i hvert enkelt tilfelle vurdere behov for å tilkalle politiet. Ved tvil skal politiet tilkalles, heter det i de interne retningslinjene, som Dagbladet.no har fått tilgang til.

Her heter det videre at det kan skje at pasienten ikke transporteres til sykehus/lege blant annet i tilfeller der pasienten overlates til andre enn helsevesenet (f.eks. politiet).

RISIKERER STRAFF: Hvis de to ambulanseansatte blir funnet skyldig etter en eventuell rettssak, kan de få opptil seks års fengsel.