Ambulansesirener får Trond (48) til å gripe etter våpen

Norske veteraner føler seg sviktet av myndighetene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STOKKE (Dagbladet.no): «Da jeg selv overlevde et selvmordsforsøk i 2000, opplevde jeg at helsevesenet og trygdesystemet ikke hadde ordninger som hjalp meg i min situasjon. Jeg opplevde å bli kasteball i et system der det var viktigere å fraskrive seg ansvar enn å gi meg et tilbud om behandling for min skade. I dag, snart sju år etter at jeg ble funnet bevisstløs i en bil full av eksos, har jeg ennå ikke mottatt en eneste behandlingstime dekket av staten eller kommunen.»

Ordene tilhører en 40 år gammel utenlandsveteran som er tilknyttet Veteranforbundet Siops (for skadde i internasjonale operasjoner). Et år i forveien skrev han i en e-post:

«I dag fikk jeg den triste meldingen om at to av mine tidligere soldatkamerater ikke er blant oss lenger (…). Han ene døde i fjor, han andre sist måned etter å ha levd i årevis med rusmisbruk. I fjor fikk jeg fem meldinger om at veteraner jeg har tjenestegjort med ute, hadde valgt å avslutte livet så altfor tidlig (…) Jeg håper ikke de som i framtida søker hjelp, må oppleve de problemene jeg har måttet møte.»

I forrige måned ble forfatteren og Unifil-veteranen Knut Braa tilkjent millionerstatning for de psykiske lidelsene han pådro seg under Libanon-oppdraget på begynnelsen av 80-tallet. I retten forklarte Trondheims-mannen at 13 av medsoldatene har tatt livet av seg i etterkant, og selv har han blitt diagnostisert med post-traumatisk stresslidelse (PTSD) og blitt arbeidsufør.

Blant de kritikkverdige forholdene Braa forklarte seg om, var mangelen på informasjon om menrisikoen i forkant av tjenesten og mangelen på oppfølging under og etter oppdraget.

Sliter

I ei stue på en gård i Stokke i Vestfold er en gruppe på 15-20 menn i vidt forskjellige aldersgrupper samlet, noen i uniform. De fleste er tilknyttet Siops, og de fleste sliter med psykiske skader etter utenlandstjeneste.

Gruppa mener de langt ifra får den hjelpen og støtten de burde hatt fra myndighetene, spesielt i forbindelse med PTSD, som gradvis ødelegger livet for veteranene gjennom søvnmangel, mareritt, anspenthet, skvettenhet ved plutselige lyder eller bevegelser, isolering, følelsesmessig ubalanse, irritasjon, dårlig fordøyelse og depresjoner - gjerne påfulgt av «selvmedisinering» med alkohol eller piller, ofte med skilsmisse og selvmordsforsøk som resultat.

GRIPER ETTER VÅPENET: Hver gang Trond Blankvandsbråten (48) hører ambulansesirener, får han panikkangst og griper etter våpenet han pleide å bære i Libanon. Foto: RALF LOFSTAD
GRIPER ETTER VÅPENET: Hver gang Trond Blankvandsbråten (48) hører ambulansesirener, får han panikkangst og griper etter våpenet han pleide å bære i Libanon. Foto: RALF LOFSTAD Vis mer

- Hver gang jeg hører ambulansesirener, får jeg panikkangst og griper etter våpenet. Hver gang flyalarmen går, farer jeg sammen og tenker «Gass! Gass!». Når ambulansehelikoptrene flyr til Ullevål sykehus, får jeg flashback om innkommende skadde. Jeg liker ikke å reise med trikk, buss eller tog, det er for mange mennesker og for uoversiktlig, og jeg må finne meg et sted der jeg kan få oversikten tilbake, sier Trond Blankvandsbråten (48) til Dagbladet.no.

- Jeg har hatt selvmordstanker. Men jeg har aldri gått så langt som å prøve, det har blitt med tanken.

48-åringen har svært sterke inntrykk fra tida som utenlandssoldat, spesielt etter at han var befal i den første norske kontingenten i Irak under Golfkrigen i 1991.

- Vi skulle egentlig bare drive med observasjon. Men siden vi bare var 50 mann i den første kontingenten, ble vi satt til å gjøre alt mulig. Hver dag fikk vi inn 17-18 mineofre, blant dem mange barn. Vi måtte tørke mye blod, sier, 48-åringen til Dagbladet.no.

- Jeg bisto dem som pakket inn lik. En engelskmann ble knust da en tanks kjørte inn i en lastebil. Vi dro ut liket flere ganger, og siste gangen var svært traumatisk, da hadde vi fått vite detaljer om ham, for eksempel at han nettopp hadde giftet seg. Det satte spor, sier 48-åringen, som også har vært utsatt for bombeangrep og vært med på å håndtere mineofre.

Kollega sa fra

- Det var en soldat i troppen min som først sa fra om at jeg var fraværende og fjern, forteller kapteinen.

Jula 1992 fikk han sammenbrudd og endte på legevakta. Der ble han for det meste undersøkt for fysiske skader, og konklusjonen ble at han hadde pådratt seg et virus.

Han har gang på gang vært sykemeldt fra vaktjobben.

- Det er typisk for oss med PTSD. Vi har et høyt aktivitetsnivå i en periode, som ender med en sykemelding. Så gjentar syklusen seg, forteller 48-åringen, som også pådro seg golfsyndromet under oppholdet i Irak.

- Ville du dratt ut hvis du visste det du nå vet om ettervirkningene?

- Aldri i livet. Men vi ble ikke informert nok, og hørte aldri om PTSD. Vi snakket aldri om problemer i troppen heller, sier Blankvandsbråten, som nå går på medisinsk rehabilitering.

- Nå lever jeg på et minimum. Heldigvis har jeg en tålmodig samboer, sier 48-åringen, som ikke er i tvil om at PTSD er skyld i flere havarerte tidligere forhold.

- Nå får jeg dessuten god hjelp av selvhjelpsgruppa i Oslo, sier 48-åringen, som etterlyser mer politisk vilje til å støtte opp under veteranene.

- Politikerne må ta ansvar for soldatene de sender ut. 

Seine tiltak

På tross av at det anslagsvis finnes over 100 000 utenlandsveteraner i Norge, fra Tysklandsbrigadene fram til dagens Isaf-styrke, var det først i februar i fjor at Forsvaret opprettet en egen avdeling for veteranene, Veteranadministrasjonen (VA). Siops ble opprettet i september samme år.

Siops regner med at minst 8000 av veteranene sliter med PTSD.

- Våre forsiktige anslag er at rundt 8 prosent av utenlandssoldatene får PTSD. I år er det ca. 1500 ute, og vi får dermed minst 120 nye soldater med stresslidelse, sier Siops-styremedlem Ola Spakmo til Dagbladet.no.

I forrige uke avslørte det TV-selskapet CBS at amerikanske krigsveteraner gjennomsnittlig har over dobbelt så stor sjanse for å begå selvmord som den øvrige befolkningen. De som nylig har vært i tjeneste, har hele fire ganger så stor sjanse til å ta livet sitt.

- Jeg er redd de norske tallene er sammenliknbare, sier Spakmo, som frykter store mørketall.

I en FD-finansiert undersøkelse fra 2005 der selvmord blant FN- og Nato-veteraner i perioden 1978-1995 ble undersøkt, var resultatet 40 prosent flere selvmord i veterangruppa enn i den øvrige befolkningen.

Spakmo tror tallene kan være mye høyere i dag.

- Det var hovedsakelig Unifil-styrker som ble omfattet av undersøkelsen. Oppdragene i dag er til dels av skarpere karakter, med desto større sjanse for traumer i ettertid, sier eks-soldaten til Dagbladet.no.

Siops er spesielt kritiske til det de karakteriserer som et hull i veteranenes sikkerhetsnett.

- Veteraner trenger medisinsk, terapeutisk og økonomisk sikkerhetsnett når de kommer hjem. Det er store hull i disse, spesielt i det terapeutiske; ifølge en undersøkelse skjønner få av de ansatte i helsevesenet at de behandler veteraner, og mange oppgir at de mangler kunnskap om slik behandling, sier Spakmo og viser til at det ikke finnes noe register over hvem som har vært ute og ikke.

Gjeldsofre

Siops etterlyser også en økonomisk sikkerhet for veteranene.

- Skadde veteraner blir ofte gjeldsofre og/eller sosialhjelpsmottakere og uførepensjonister med minstepensjon og blir tvunget til å gå til erstatningssak mot sin tidligere arbeidsgiver. Vi vil ha på plass en pensjon for som sikrer dem, sier Spakmo og peker på at USA bruker langt mer ressurser på sine veteraner.

- I USA har de et eget stort direktorat for veteraner og har langt færre veteraner per ansatt og langt større pengebruk per veteran.

Påstanden underbygges av feltprest Kyrre Klevberg.

- I Norge har vi én prest som jobber spesifikt med veteranene, i VA. I USA har de mange tusen, sier feltpresten.

Siops er lite imponert over veteranenes plass i statsbudsjettet.

- De skal bygge opp kompetanse innen PTSD for å følge opp veteranene i ett år etter tjeneste. Det er altfor lite når vi vet at PTSD kan vise seg først 30 år etter tjenesten, og når vi vet at mange ikke oppdager selv at de har problemer, sier Spakmo og legger til:

- Det politiske miljøet må erkjenne at norske borgere i krigsområder vil medføre skader. Vi må gjøre den sivile helsetjenesten i stand til å fange opp og behandle skadde veteraner.

- Ikke alle får traumer

Stabssjef og major Erik Myroldhaug i VA understreker at ikke alle kommer hjem med traumer.

- De fleste kommer hjem rike på erfaring, men noen får behov for hjelp, sier stabssjefen, som berømmer forsvarssjef Diesen for initiativet til å opprette avdelingen i fjor.

- Men hvorfor har det tatt så lang tid? Vi har jo veteraner helt tilbake fra andre verdenskrig.

- Det er et godt spørsmål. Kanskje det måtte ta såpass med tid før skadeomfanget viste seg, sier Myroldhaug, som også tror helsemyndighetene mangler kompetanse i forhold til veteranproblematikken.

- De trenger å vite hva veteranene har vært med på, sier stabssjefen.

- Krigen er universell 

Ved siden av å være korrupsjonstiltalt har lege Pål Herlofsen lang fartstid i Forsvaret, er blant landets mest anerkjente krisepsykiatere og har mange av Siops-veteranene som pasienter. Han har sterke meninger om oppfølgingen.

- Krigen er universell; det er de samme traumesymptomene etter hver konflikt. Følelsen av å vente på å bli truffet av en torpedo eller en bombe sliter sterkt på soldatene, og mellom 7 og 12 prosent får PTSD. Det er et høyt tall; husk at de som reiser ut, skal være 100 prosent friske, sier psykiateren til Dagbladet.no.

Også Herlofsen synes dagens behandlingstilbud er for dårlig.

- Det sivile helsevesenet har ikke den tilstrekkelige kompetansen, sier Herlofsen, som ikke tror det er tilfeldig at det ikke finnes noen oversikt over hvem som har vært i utenlandstjeneste:

- Vi har ikke undersøkt risikogruppene; det er et kjempeproblem som har ødelagt flere undersøkelser for oss. Det er nok også ønsket; det er gunstig for myndighetene ikke å ha en slik oversikt og dermed ikke ha tall som viser at det er risikofylt å være ute, sier psykiateren.

Herlofsen peker på at det i USA er et eget militært helsevesen.

- Her i landet bør et mål være at det er minst én spesialist på PTSD per distriktspsykiatriske senter eller tilsvarende. Det er ikke underbemanning som er problemet, snarere mangel på interaksjon mellom det militære og sivile liv, sier Herlofsen, som heller ikke er imponert over opprettelsen av Veteranadministrasjonen.

- Det er et desperat forsøk fra Forsvaret på å komme på banen. Vi har gjort for dårlig og for lite, avslutter lege Pål Herlofsen.

Arbeidsgruppe

En sammensatt arbeidsgruppe med medlemmer fra flere departementer leverte i august i år en rapport der det foreslås flere forbedringer med hensyn til oppfølging av veteranene. Det er ikke nok til å berolige Siops, som krever konkrete resultater i form av utbygging av støtteapparatet.

- Mange av disse forslagene har Siops snakket om i årevis, og rapporten inneholder lite konkretiserte mål og ullen språkbruk. Jeg er redd dette blir nok et velment arbeid som går rett i arkivet, sier Siops\' Ola Spakmo, som ikke er spesielt imponert over forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen:

- Hun har snakket i varme ordelag om at veteranene skal prioriteres med kompetanseheving i helsevesenet, mer forskning og nye støtteordninger. Da er det merkelig at det ikke speiles i forsvarsbudsjettet, sier Spakmo til Dagbladet.no.

I et tilsvar til Siops’ kritikk skriver politisk rådgiver i FD Ragnhild Mathisen:

«Denne regjeringen har et fokus på veteranenes rettigheter, og det ble derfor nedsatt to arbeidsgrupper høsten 2006 for å vurdere styrking av disse. Arbeidsgruppene leverte sine rapporter til forsvarsministeren i høst. Dette har resultert i at en rekke ulike tiltak for å styrke oppfølgingen av veteraner fra internasjonale operasjoner nå er under arbeid.

Forslagene fra arbeidsgruppene gjelder blant annet lovfesting av retten til oppfølging fra Forsvaret etter endt tjeneste, økt satsing på forskning, kompetanseheving innenfor krigsrelaterte skader innen sivilt helsevesen og lovfestet objektivt erstatningsansvar i relasjon til personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner.

Vi er veldig opptatt av at vi nå kommer raskt i gang med å følge opp forslagene. Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet har kommet frem til en omforent modell for oppfølging av veteraner. I løpet av 2008 skal nødvendige ressurser etableres i Forsvarets sanitet slik at Forsvaret skal kunne ta sin del av oppfølgingsansvaret.

Dette omfatter blant annet at veteranene skal kunne motta psykiatrisk og psykosomatisk oppfølging i ett år etter avsluttet tjeneste, og Forsvarets regionale stressmestringsteam skal dimensjoneres og skoleres slik at de er i stand til å gi et regionalt helsetilbud til veteranene. Vi vurderer også anskaffelse av et rekreasjonssenter for veteraner.»

Ikke sjarmert 

Siops lar seg ikke sjarmere av tilsvaret:

- Rapporten var Strøm-Erichsen i hende over en måned før statsbudsjettet ble lagt fram, og siden det var departementets gruppe, har hun vært løpende orientert om arbeidet. Hvis hun virkelig mente at dette var viktig, kunne hun stokket om og fått disse punktene på plass i årets budsjett, påpeker Spakmo.

Siops-lederen peker på at problemstillingen rundt veteranene er et spørsmål som angår flere departementer og ikke lar seg løse av FD alene.

- Men i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet står det ingenting om utfordringen ved seinskader hos veteranene. Om Forsvaret klarer å skaffe folk til å drive oppfølgingen av det sivile helsevesen, så ligger det ikke føringer fra politisk hold overfor etatene om at slik kompetanseoverføring skal være prioritert, sier forbundslederen.

Siops-lederen kan heller ikke se at den økte satsingen på forskning gjenspeiles i budsjettet, ei heller at støtten til frivillige organisasjoner er økt.

- Verbalfokuset på skadde veteraner har økt drastisk i budsjettsammenheng siden 2005. Samtidig er realitetene at samme år var beskjedne 5 prosent av midlene til frivillige organisasjoner øremerket tiltak for skadde veteraner. For 2008 er det foreslått 0 kroner.

Spakmo lar seg heller ikke imponere over uttalelsen om fokuseringen på veteranenes rettigheter.

- Om en måler i forhold til før-situasjonen, er det ikke vanskelig å fremstå som å ha handlekraft. Om en ser opp mot andre nasjoners ressursbruk for å gi veteranene noe tilbake - eller på det reelle behovet i Norge som gjennom årtiers ignorering har bygd seg opp - så blir det gjort for lite, sier Spakmo og avslutter:

- Vi er skuffet over at forsvarsministerens første gylne mulighet til virkelig å få fart på arbeidet for å forbedre de skadde veteranenes situasjon ikke ble bedre utnyttet i det nye budsjettet, sier Ola Spakmo til Dagbladet.no.

- SKUFFER: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen innfrir ikke sine egne løfter om mer fokusering på veteranene, mener Veteranforbundet Siops, som etterlyser konkrete budsjettoverføringer framfor fine ord.
LANGVARIG ENGASJEMENT: En norsk Unifil-soldat på vakt i Sør-Libanon i 1978, samme år som styrken ble opprettet.
MERKET: - Jeg er var for lyder, sier Karl Hansen (76), som tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden på begynnelsen av 50-tallet og så mye fattigdom og elendighet i krigsherjede Vest-Tyskland.
- FOR DÅRLIG OG FOR LITE: Psykiater Pål Herlofsen mener det skorter på kompetansen i det sivile helsevesenet, som skal behandle de skadde veteranene.
TAP: 8. november i år: Kristoffer Sørli Jørgensen (22) blir drept og en sambygding fra Stange kritisk skadd da de kjører på en veibombe i Nord-Afghanistan. De ble dratt ut av kjøretøyet av to medsoldater.
PÅ BALKAN: En soldat fra Sfor-styrken vokter Nato-hovedkvarteret i Ilidza ved Sarajevo i juli 1997.
I TYSKLAND: Det norske sanitetskompaniet på marsj gjennom Northeim i Vest-Tyskland i 1947.
I KRIGSHERJET LAND: Norske Isaf-styrker patruljerer Kabuls gater i november 2005.