Amen, baby

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verdens poesidag ble feiret med fyrstekake. I den forbindelse er det grunn til å tenke over noen menneskelige saker & ting som: Harald Sverdrup, tømmermenn, sjøgangsbris og solgangsmåne. Jens Bjørneboe, anarki, Jonas og bestialitetens historie.

Tenk på Triztan Vindtorn, det frie språk, Cuba-jazz, hummer og raushet. Jón Sveinbjørn Jónsson, beat, Frisco og det gode mennesket. Hans Børli, kvae, harens spor og verden sett fra Finnskogens trygge kaffibål.

Du kan også tenke over ditt eget språk, mitt, de andres, politikernes og kassadamas. Uten språket stopper vel verbet? Ikke morsomt, men hvem gidder å høre på blikkenslagerens hamrende sinkpoesi? Kanskje regnet?

Tenk over ord du vasser i – dag ut og dag inn. Ord fra plakater, tilbudshyller, trikk, buss, sms, duster, byråkratiet, reklame og støy: adjektiver med støy.

Tenk også over de stemmeløse som gråter et dikt. Syns du den setningen var harry? Ok da.

Men, grunn til å tenke over dikter Arild Nyquist, abbormunn, epleslang og den blå tone. Tenk på Jack Kerouac, dop, Buick og den klisjéfylte landevei. Tenk på Hunter S. Thompsons, avsky, revolvere og ei flaske Jack Daniels-myter. Hei, alle poeter: fortsett metaforismen.

Poesidagen derpå. Lyrikkekspressen står aldri stille. Jan Erik Vold er konduktøren som blåser i fløyta. Alfabetet står igjen på perrongen sammen med det grønne flagget. Lag ei gryte med dikt og server det til lunsj. Melankoli til middag: LSC. LSD. Jeg tenkte plutselig på at rundt 84 prosent av de som gikk Birken i går har et ansvar for finanskrisa…blå swix/røde tall.

Tenk på mor som diktet opp, nettopp oss. Tenker på stille sommerkvelder med en AG3 under stolen. Tenk, det er snart påske igjen. Med et savn, fordi påskemorgen slukker jo aldri sorgen. Lurt siden år 0,1. Jesus var en barbeint dikter, en snill floskel. Amen, et dikt i seg selv.