AMERIKA-ASKIA... eller AmAsia blant venner. Ifølge den nye modellen over kontinentene vandringer, kolliderer Amerika, Europa og Asia sammen om rundt 100 millioner år sammen og danner et superkontinent ved Nordpolen. Grafikk: Mitchell et al.
AMERIKA-ASKIA... eller AmAsia blant venner. Ifølge den nye modellen over kontinentene vandringer, kolliderer Amerika, Europa og Asia sammen om rundt 100 millioner år sammen og danner et superkontinent ved Nordpolen. Grafikk: Mitchell et al.Vis mer

- Amerika og Europa krasjer ved Nordpolen

Og jordas neste superkontinent, Amasia, dannes i Polhavet, ifølge en ny modell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Kontinentene er i stadig bevegelse. De rives fra hverandre og krasjer sammen, slik at nye hav, fjell og landmasser oppstår. Jordas overflate endres kontinuerlig og sakte, men sikkert, i omtrent samme fart som fingernegler vokser.

Av og til er alle jordas landområder «smeltet» sammen i ett superkontinent. Sist det skjedde var for rundt 250 millioner år siden, da Pangea samlet Eurasia, Afrika, Antarktis, Australia, India, Sør- og Nord-Amerika i ett rike.

Over tid brøt dette opp, og  kontinentalplatene, som flyter rundt på jordas flytende mantel, spredte seg og fortsatte vandringen rundt på kloden. En dag, om 50 til 100 millioner år, møtes de trolig igjen for å danne et nytt superkontinent.

«Amerikaasia» Men hvor? To hovedtanker gjør seg gjeldende: Enten at sentrum av det nye superkontinentet havner omtrent på samme plass som det forrige, altså i Atlanterhavet, eller på helt motsatt side i Stillehavet.

En tredje mulighet, som presenteres i denne ukas nummer av tidsskriftet Nature, forutser imidlertid at Polhavet kan bli verdens navle i fjern framtid. Kalt Amasia, en sammensetning av Amerika og Asia, kolliderer kontinentene 90 grader opp fra ekvator, rundt Nordpolen.

- Først vil de amerikanske kontinentene slås sammen. Deretter migrerer de nordover, hvor de kolliderer med Europa og Asia omtrent hvor Nordpolen er i dag, sier geolog og hovedforfatter av studien, Ross Mitchell ved Yale University, til Nature.com.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Australia fortsetter å bevege seg mot nord, og kommer til å klemme seg inntil India, fortsetter Mitchell.

Avleser steinkompasser Forskerteamet har brukt fortida til å spå framtida, og brukt magnetiske målinger av gamle bergarter for å finne ut hvordan kontinentene lå flere millioner år tilbake i tid. Flytende lava kan fungere som et kompass, som retter seg inn etter jordas magnetlinjer.

Når lavaen størkner «lagres» den magnetiske retningen mineralene. Og omtrent som ved å se på et ødelagt kompass, som har sluttet å bevege seg, kan forskerne avlese retningen den pleide å peke.

Om de i tillegg får til å datere alderen på steinene nøyaktig, kan de få en idé om hvordan de aktuelle landmassen har vridd og flyttet på seg gjennom historien.

Usikre prognoser Over tid ser det ut til å ha vært et mønster i dannelsen av superkontinenter, hvor de har lagt seg 90 grader unna det foregående med 300 til 500 års mellomrom. Men framtidsprognosene om hvor dette skjer er usikre, sier professor Torgeir Andersen ved Universitetet i Oslo.

- De har også brukt data langt tilbake i tid for et superkontinent kalt Rodinia, for cirka 800 millioner år siden, og et som er enda eldre, Nuna, for 1,8 til 2 milliarder år siden. De har funnet at sentrum av disse også var plassert rundt 90 grader fra hverandre. Dataene er naturlig nok svært usikre, fordi betydningen av magnetiske data fra så gamle deler av jorda er usikre, sier Andersen til Dagbladet.

Arbeidet er svært vanskelig, og det er mye forskning som gjenstår i hvordan prosesser inni og utenpå jorda jorda fungerer, og hvordan de spiller inn på hverandre. Framtidige resultater vil nok endre seg, sier Andersen.

Ikke i mål ennå - Koblingen mellom platetektonikken og dynamikken i mantelen er ikke forstått, men forskningen går raskt framover på dette området. Det pågår nærmest en vitenskapelig revolusjon på dette området nå, sier Andersen, som selv arbeider på senteret geologiske prosessers fysikk (PGP) som er ledende innen emnet.

Uansett hvor og nå det neste superkontinentet dannes, vil det ha dramatiske konsekvenser for klimaet og livet på jorda. Blant annet vil de indre delene trolig være beintørre, golde og svært øde.

Slike kontinentbevegelser påvirker også spredningen av arter, og hvordan de migrerer og utvikles i nye miljø.

- En forståelse av kontinentalmassenes plassering er fundamentalt i vår forståelse av jordas tidligere tider. Steiner er vårt vindu til historien, sier geolog Peter Cawood ved St. Andrews University i Storbritannia til Nature.