SNART BORTE: Denne øya ligger i Mexicogulfen og tilhører den amerikanske delstaten Louisiana. Kommer det en orkan, vil den forsvinne. Amerikanske myndigheter har dermed satt igang evakueringen av innbyggerne. Foto: NYT/ NTB scanpix
SNART BORTE: Denne øya ligger i Mexicogulfen og tilhører den amerikanske delstaten Louisiana. Kommer det en orkan, vil den forsvinne. Amerikanske myndigheter har dermed satt igang evakueringen av innbyggerne. Foto: NYT/ NTB scanpixVis mer

Amerikanere flykter fra øy - vil forsvinne om få år

Amerikanere rømmer øya Isle de Jean Charles.

(Dagbladet): Den amerikanske delstaten Louisiana har bedt innbyggerne som bor på øya Isle de Jean Charles om å flytte.

Årsaken til at øya kan havne under vann når som helst er blant annet som følge av at havnivået stiger, samt en kombinasjon av at landet synker og hyppigere flommer, skriver myndighetene på sine nettsider.

The Independent, som først omtalte artikkelen, skriver at klimaendringene ikke gjør situasjonen på øya noe bedre. Innbyggerne er dermed de første kjente amerikanske «klimaflyktningene», melder flere amerikanske medier, som CNN og New York Times.

KLIMAENDRING?: National Geographic publiserte en video som viste en isbjørn som slet med sult på grunn av klimaendringer. Nå sår eksperter tvil om klimaendringer faktisk førte til isbjørnens sult. Video: National Geographic. Vis mer

98 prosent av øya er borte

Seint i mars annonserte delstaten at innbyggerne måtte flytte. På øya bor det stort sett bare personer som er en del av indianerstammen Biloxi-Chitimacha-Choctaw, eller andre stammer. Ifølge delstaten har indianerne bodd på øya siden midten av 1800-tallet. Mange av dem var lettet, andre var forbannet over beskjeden de fikk. Selv om evakueringen er frivillig, vet de alle at de snart må forlate øya for å overleve.

Øya Isle de Jean Charles var langt større i 1955 enn den er i dag. Ifølge amerikanske myndigheter har 98 prosent av øya forsvunnet på 63 år.

Det kan enda gå ti eller 50 år før øya forsvinner, men kommer det en stor flom eller andre naturkatastrofer, kan øya bli lagt under vann, husene bli ødelagte og bilveien som knytter øya til fastlandet være borte.

- Den neste orkanen vil tvinge alle til å flytte, sier Thomas Dardar, høvdingen av United Houma Nation-stammen på øya.

SNART UNDER VANN: Siden orkanen Katrina i 2005 har flere og flere flyttet fra denne øya. Innen ti til 50 år er øya under vann - eller til det kommer en ny orkan. Foto: Delstaten Louisiana
SNART UNDER VANN: Siden orkanen Katrina i 2005 har flere og flere flyttet fra denne øya. Innen ti til 50 år er øya under vann - eller til det kommer en ny orkan. Foto: Delstaten Louisiana Vis mer

Masseflytting

Delstaten har startet jobben med å flytte bosettingene til fastlandet, og Dardar og hans stamme har samarbeidet med staten om flyttingen siden planene kom på bordet.

Siden orkanen Katrina i 2005, har det blitt færre og færre fastboende på øya. Ifølge Independent bor det i dag bare 45 voksne og 12 barn på øya. For ett år siden var det 93 personer som bodde der. Mange av dem som forlot stedet, fikk tilbud om å flytte til byen Houma mens de venter på at deres nye samfunn skal bygges opp. Det vil etter planen stå ferdig i 2022.

- Vi prøver å bevare samfunnet intakt og sikre at det blir økonomisk og sosialt levedyktig. Vi vet at det er unikt. Det finnes steder rundt om i verden der man har hatt liknende hendelser, men ingen i USA har gjort dette før, sier Dardar.

Blant annet har det amerikanske bolig- og byutviklingsdepartementet bevilget 48,3 millioner dollar til evakueringen og for å bygge et nytt samfunn til øyboerne. En av årsakene er for å bevare indianerkulturen slik at den blir viderebrakt til neste generasjoner, skriver delstaten på sine nettsider.

Nekter å flytte

Mange av innbyggernes levebrød er også truet nå som de må flytte fra øya. Theo Chaisson har drevet en båthavn på øya i 30 år. Han sier til Independent at pengene fra bolig- og byutviklingsdepartementet burde ha blitt brukt til flomsikring i stedet for å evakuere folk. 81-åringen sier at han ikke har planer om å flytte fra stedet han mener vil klare seg i 25 år til.

- Jeg er ikke til salgs. Jeg skal si nei, nei, nei til dem. Får jeg penger for det, kan jeg være interessert, sier han til avisa.

Han er en del av den eldre generasjonen som ikke ønsker å flytte på seg. Han frykter at han blir tvunget til å flytte, blant annet fordi infrastrukturen ikke blir vedlikeholdt. Blant annet har én av to gassledninger blitt stengt.

- Det ene problemet er om de ikke fikser veien, da er vi strandet her, eller så vi må kjøre båt for å komme oss vekk her ifra, sier Chaisson.

Klimaflyktninger

Som følge av klimaendringene har det blitt mer ekstremvær på jorda. Som Dagbladet har omtalt tidligere kan 152 000 mennesker i Europa dø årlig av global oppvarming og ekstremvær mot slutten av dette århundret.

Siden 2008 har klima - og værrelaterte hendelser rammet mer enn 22,5 millioner mennesker, skriver FN. Det er dermed ventet at flere millioner mennesker må flykte som følge av klimaendringene.

I oktober i fjor skrev The Guardian om New Zealand som ønsker å jobbe for at klimaflyktninger får en egen visumkategori. Flere innbyggere fra nabolandene i Stillehavet har søkt om visum i landet som følge av at havet stiger.

Blant annet har Fiji måttet flytte 42 landsbyer som følge av at havet stiger, som NRK har omtalt. Og som Dagbladet har omtalt tidligere, er flere øynasjoner i ferd med å forsvinne. Bare en liten bølge kan ramme tusenvis av mennesker. Det gjelder blant andre øynasjonene Kiribati, Seychellene og Maldivene. Faktisk har det gått så langt at Kiribati kjøpte landområder fra Fiji i 2015.

Situasjonen på den amerikanske Isle de Jean Charles er dermed ikke unik, men problemet blir større.

Ifølge Flyktninghjelpen var det 19,2 millioner mennesker som flyttet på seg som følge av naturkatastrofer i 2016. Antallet personer som flyttet på seg som følge av krig og katastrofer var 8,6 millioner.