Amerikanerne opplever bykrigen de slapp under invasjonen

Militærekspert John Berg forklarer USAs store tap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kampene i Irak de siste par ukene er i realiteten en liten smak av den form for bykrig og bynær krig amerikanerne stort sett unngikk under felttoget for et år siden. Og årsaken til at kampene har blusset opp er neppe bare økende misnøye med okkupasjonen.

For et år siden foregikk det en regulær krig i Irak og koalisjonen virket uovervinnelig. Men siden den gang har de militante grupperingene kunnet betrakte de vestlige styrkene på nært hold. De har kunnet observere svakhetene og de har kunnet fastslå at styrkene har etablert seg i garnisoner.

Det betyr færre soldater i høy beredskap til enhver tid, og flere forsyningskolonner uten tilstrekkelig beskyttelse.

Overfall på patruljer og enkelte kolonner har over lengre tid vist seg forholdsvis vellykkede. Da er det ikke rart at de militante grupperingene har hevet ambisjonsnivået.

71 helikoptre skutt ned

USAs væpnede styrker er inne i en omfattende moderniseringsprosess der mange har stilt spørsmålet om fokus er helt riktig. Et eksempel på svakhetene er at frem til tidlig i morges er 71 amerikanske helikoptre skutt ned i Irak og Afghanistan.

25 av dem har klart å karre seg tilbake til amerikanske linjer men har vært så skadet at de har måttet kondemneres. 46 har styrtet eller krasjlandet. Tapene i amerikanske liv oppgis til 40, blant annet har USAs hær for første gang mistet en kvinnelig helikopterflyger i kamp.

At det kunne utvikle seg slik, burde amerikanerne ha lært på 1980-tallet, da den afghanske motstandsbevegelsens tunge maskingeværer skjøt igjennom det 7 mm tykke titanium bukpanseret på sovjeternes fryktede Hind angrepshelikoptre.

39 milliarder dollar!

Men bak amerikansk forsvarsplanlegging står mektige krefter, ikke minst forsvarsindustrien og dens kontakter i administrasjonen og Kongressen. Allikevel finnes det grenser, og det er ingen tilfeldighet at denne industrien for kort tid siden ble rammet av et slag man skal lete lenge for å finne maken til.

En plan om å produsere 650 speider- og angrepshelikoptre av den nye og hyperavanserte typen Sikorsky Comanche, til en verdi av 39 milliarder dollar (ca. 270 milliarder kroner), ble skrinlagt.

Rett nok er det flere årsaker til at det meget høyt profilerte Comanche-prosjektet gikk over i historien. Blant annet vil førerløse droner kunne overta mange av oppgavene. Men det sier sitt at de første pengene som er frigjort på budsjettene som følge av beslutningen, nå brukes til bedre beskyttelsestiltak for eksisterende helikoptre.

'Dumme' kuler

De første frigjorte pengene brukes til mer avansert varsling om at helikoptrene er blitt oppdaget på fiendtlig radar og bedre infrarøde narremidler mot varmesøkende raketter.

Problemet er at motstanderne i Irak og Afghanistan neppe har en eneste radar, og slett ikke alle helikoptrene er blitt skutt ned med de lette, skulderavfyrte luftvernrakettene som det finnes mer enn nok av.

Mange helikoptre er blitt ødelagt av det som av og til kalles 'dumme' kuler, med andre ord kuler fra maskingevær og håndvåpen som naturlig nok er helt upåvirkelige av avanserte elektroniske mottiltak. 'Dumme' kuler oppfatter ikke sånt.

Dilemmaer

En rekke prosjekter er nå i gang, både i USA og andre land, for å finne løsninger på problemene med bakhold og overfall av den type amerikanerne nå opplever i Irak.

Blant annet eksperimenteres det med teknologi som meget raskt skal kunne lokalisere snikskyttere eller maskingeværer. De fleste av disse forsøkene går ut på å bruke akustiske søkeinstrumenter koblet til prosessorer.

Israelerne, som av velkjente årsaker har lang erfaring med snikskyttere, har nylig demonstrert evne til å lokalisere en slik skytter med en nøyaktighet på 1 m og i løpet av 0,5 sekunder etter at skytteren har avfyrt et skudd.

Men her oppstår dilemmaet: Befinner skytteren seg kanskje i et hus med husets familie rundt seg? Ligger han bak en mur der det også ligger sivile i dekning? Tilhører skytteren en gruppering som kalkulerer med sånt og har plassert ham i en barnehage? Hvis snikskytteren skal beskytes i løpet av sekunder, blir det ikke tid til å avklare sånt. Og skal man vente, vil han eller hun ha muligheten til å slippe unna.

Dette problemet kan nok med tiden løses et lite stykke på vei. Men er et lite stykke nok?

Hvis kampene i Irak fortsetter, kommer nok amerikanerne til å finne taktiske mottrekk og gjenvinne mye av kontrollen. Men problemet med en slik omlegging av taktikken kan lett bli bykrigens problem: Hvor store blir tapene og hvor store lidelser vil sivilbefolkningen bli påført?

UTSATT: Amerikansk Blackhawk over Baghdad 13 april i år.
DUMME KULER: Marineinfanterister fra 1. bataljongjemmer seg for snikskyttere i Falluja