(Dagbladet): Hvis man skal se historisk på presidentvalget i USA, kan man forvente at mellom 80 og 100 millioner amerikanere ikke bruker stemmeretten sin.

Ved presidentvalget i 2012 stemte bare 53,6 prosent av stemmeberettigede amerikanere. Men flere eksperter har spådd et større oppmøte i 2016, siden det har vært mange som har registrert seg, og siden det har vært sterke følelser i sving hos amerikanerne rundt både Trump og Clinton, skriver Vox.

Valgdeltakelsen i USA har vært bemerkelsesverdig stabil og lav de siste førti årene. Oppmøtet i amerikanske valglokaler på valgdagen er faktisk blant de laveste i hele den industrialiserte verden, ifølge Pew Reasearch Senter.

Må registreres før de kan stemme

En av grunnene til det beskjedne oppmøtet kan være at det i USA er et individuelt ansvar å registrere seg som velger. Bare omtrent 65 prosent av amerikanerne i stemmeberettiget alder registrerte seg før valget i 2012.

Og flesteparten av de som registrerer seg møter også opp til urnene, viser statistikken. I 2012 stemte omtrent 84 prosent av amerikanerne som hadde registrert seg som velgere.

Ifølge statistikk fra Google Trends, viser det seg at mange amerikanere er bekymret for at noe skal ha gått galt i selve registreringen.

De spør Google om «Hva skjer om adressen min er registrert feil?» og «Hva skjer om jeg ikke registrerte meg i tide?».

Ikke alle er interessert i valget før de siste ukene, men da kan det være for sent å registrere seg i flere stater.

Utdanning avgjørende

Professor i statsvitenskap ved NTNU og ekspert på amerikanske valg, Torbjørn Lindstrøm Knutsen, sier at utdanning har mye å si for om amerikanerne stemmer.

- Enkelte grupper er sene med å registrere seg. Folk som reiser mye, som nettopp har flyttet og folk uten utdanning. Det er en klar tendens at desto høyere utdanning man har, jo større er sjansen for at man registrerer seg og stemmer, sier han.

Også selve avstemmingen kan være en lang prosess. Valgdagen er på en vanlig arbeidsdag (en tirsdag) og ventetiden ved valglokalene kan være lang. I Cincinnati skal køen ha strukket seg over en kilometer, ifølge The New York Times.

Vet ikke om stemmen teller

Men ulempene ved selve stemmegivingen er ifølge en undersøkelse gjort ved Universitetet i Wisconsin, ikke det som hindrer amerikanerne fra å gå til urnene.

Ifølge undersøkelsen sier respondentene at det er mer sannsynlig at de vil stemme, hvis de tror at stemmen teller.

For i USA er det ikke nødvendig å vinne flertallet av folkets stemmer for å vinne selve presidentvalget.

I søkefeltet til Google spør derfor amerikanerne: «Teller stemmen min?»

Upopulære kandidater

Professor Lindstrøm Knutsen, tror at de to upoplære kandidatene ved dette valget kan føre til at det blir mange hjemmesittere, men at de lærde strides.

- Det er mer usikkert enn noensinne hvor stor frammøteprosenten blir. Feilmarginen i forkant av dette valget er større enn før, og meningsmålingene er derfor mer usikre.

Lindstrøm Knutsen ser likevel at enkelte grupper synes å mobilisere.

- Ikke-hvite kvinner med høy utdannelse går mann av huse for Hillary, og Trump ser ut til å få lokket noen hvite menn med lav utdannelse ut av sofaen, selv om det er veldig vanskelig.

Følg USA-valget live på Messenger

Det er de 538 valgmennene fra de 50 ulike delstatene, i tillegg til District of Colombia, som formelt utpeker den neste amerikanske presidenten. Nøkkeltallet er 270. Får republikanerne eller demokratene mer enn 270 av valgmennene kan det utpekes en ny president.

Tredjekandidater spiller ingen rolle for utfallet

Republikanerne pleier å vinne delstatene i sør og i det nordvestlige midtvesten, mens demokratene tar kyststatene og den nordøstlige delen av landet. Vinnerkandidaten i hver stat får alle valgmennene, og begge kandidatene begynner derfor med omtrent 200 valgmenn hver etter at stemmene fra de «sikre statene» er opptalt.

I praksis er det dermed få stater det er knyttet stor spenning til, og hvor amerikanerne virkelig føler at stemmen deres betyr noe.

- Det som er spesielt er at vi har to forholdsvis upopulære kandidater, og det kan tenkes at noen av stemmene går til tredjekandidater som Jill Stein og David Johnson. Men det spiller jo ingen rolle for utfallet av presidentvalget, jeg vil bli veldig overrasket om det blir noen delegater fra andre partier i valgmannskollegiet, sier Lindstrøm Knutsen.

Vippestatene avgjør

Ved årets valg er det elleve delstater som har blitt betegnet som vippestater av Politico og flere andre medier. De elleve statene er: Flordia, Pennsylvania, Ohio, Iowa, Virginia, North Carolina, New Hampshire, Nevada, Colorado, Michigan og Wisconsin

Disse statene har ved tidligere valg skiftet mellom å stemme republikansk og demokratisk. Natt til onsdag blir valgresultatet klart. Når avhenger av hvor bra Trump gjør det i de østligste vippestatene.

Hvis han taper med stor margin i Florida og Nord-Carolina, kan det meste være klart kort tid etter at valglokalene der stenger, klokka 21 lokal tid, altså klokka tre natt til onsdag norsk tid.