Amerikanerne sprengte Kongressens nettside

Krisepakka engasjerer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finanskrisa skaper et voldsomt folkelig engasjement i USA. Henvendelser fra millioner av amerikanske velgere har sprengt Kongressens internett og tvunget de folkevalgte til å innføre et elektronisk trafikkpoliti.

- Veien til de folkevalgte er kortere og mer direkte i USA enn i Norge, forklarer USA-kjenner Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier til NTB.

- En slik storm av henvendelser som nå er uvanlig. Men det er en større løpende kontakt mellom velgerne og representantene i USA enn her hjemme, tilføyer han.

Historisk

- Dette er historisk, sier Jeff Ventura, kommunikasjonssjef for administrasjonssjefen i Representantenes hus til TV-stasjonen CNN.

For første gang er man blitt nødt til å regulere den elektroniske tilgangen til Kongressens hjemmeside og de enkelte representantenes e-post.

Bølgen begynte med enormt mange henvendelser til Kongressens hjemmeside fra folk som ville lese lovforslaget som skulle redde USAs finansvesen, men som ble nedstemt.

- Det ble et massivt, digitalt opptattsignal, sier Ventura.

HISTORISK INTERESSE: Finanskrisa engasjerer amerikanerne. Folkets henvendelser har tvunget Kongressen til å innføre elektronisk trafikkpoliti. Foto: REUTERS/Shannon Stapleton/SCANPIX
HISTORISK INTERESSE: Finanskrisa engasjerer amerikanerne. Folkets henvendelser har tvunget Kongressen til å innføre elektronisk trafikkpoliti. Foto: REUTERS/Shannon Stapleton/SCANPIX Vis mer

-Vi vet det er snakk om millioner av henvendelser.

Etter at The Washington Post la ut sin første nyhetsartikkel om nederlaget i Representantenes hus, mottok avisa i løpet av de seks første timene hundrevis av leserinnlegg som til sammen fylte 197 tettskrevne A4-sider. Mange av dem inneholdt grov utskjelling av krisepakka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senatet

Natt til torsdag skulle en ny og delvis forandret krisepakke legges fram for Senatet i den amerikanske kongressen. Blant endringene er at garantisummen for bankinnskudd utvides fra 100.000 dollar (rundt 600.000 kroner) til 250.000 dollar.

Krisepakka inneholder også nye løfter om skatteletter for deler av næringslivet, avgiftssenkninger for alternativ energi og tiltak for folk som i utgangspunktet har dårlig økonomi.

Ifølge The New York Times er det fortsatt en viss usikkerhet om et flertall i Senatet og deretter i Representantenes hus vil stemme for de forslagene som de nå får seg forelagt.

- Alle er med, sier en rådgiver i Representantenes hus som har fulgt diskusjonene mellom lederne i forsamlingen.

- Men spørsmålet er hvor mange stemmer det gir.

Amerikanerne sprengte Kongressens nettside

Andre er sikre på at krisepakka blir vedtatt.

- Jeg har tro på at medlemmene av Representantenes hus og Senatet til slutt erkjenner ansvaret sitt og gjør det riktige, sier senator Robert Bennett fra Utah avisen.

Lokale hensyn 

Svein Melby peker på at amerikanske folkevalgte er direkte knyttet til sitt valgdistrikt og avhengige av lokal støtte.

- Alle vet hvem som er deres representant. Svake partiapparater og strenge regler for pengestøtte gjør også at representantene stadig må være i bevegelse i valgdistriktene på hjemmebane for å skaffe penger til neste valgkamp, sier Melby.

- Hadde representantene primært tenkt på USAs og nasjonens interesser, ville nok krisepakka ha passert greit.

Men i stedet stemte noen imot fordi de er prinsipielle motstandere av statlig inngripen i økonomien, andre stemte imot fordi den tok for lite hensyn til vanlige skattebetalere. Det er de som om halvannen måned skal velge, eventuelt gjenvelge, medlemmene av Representantenes hus, påpeker han.

- Ikke mange har nasjonens interesser som sitt fremste hensyn. Mange tenker lokalt og på særinteresser.

(NTB)

TALL SOM ENGASJERER: Finanskrisa skaper et voldsomt folkelig engasjement i USA.