Amerikanernes Mekka

Mer enn to millioner mennesker snudde seg mot ruinene etter World Trade Center på Manhattan lørdag. Slik sto de i noen musestille minutter. Ground Zero er blitt en amerikansk helligdom på godt og vondt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): I helga blafret amerikanske flagg like heftig opp 5. Avenue som de norske flaggene gjør på Karl Johan 17. mai. St. Patricks Day ble feiret med et alvor få har opplevd i den irske paradens mer enn 240 år gamle historie i New York. Aldri har det vært tydeligere at bak mange av brann- og politifolkenes uniformer skjuler det seg en rødmusset amerikaner med røtter tilbake til Irland. Flere hundre av dem forsvant under tårnene til World Trade Center 11. september i fjor, og et halvt år etter terrorangrepet er det et åpenbart såret folk som i stillhet snur seg mot sin nye helligdom.

SPØRSMÅLET MANGE stiller seg, er likevel hva slags helligdom det såkalte Ground Zero er blitt. For den alminnelige mann og kvinne i New York handler det om konkrete tap av nære familiemedlemmer og en sorg som aldri slipper taket. Det handler om netter der lyder, lukter og bilder fra terrordagen stjeler søvn og livskrefter fra flere hundre tusen mennesker, og det handler om like mange mennesker som har mistet jobbene sine, hjemmene sine og troen på framtida. For dem er Ground Zero en privat helligdom - en gravplass for sorg og et sted for ettertanke og fortvilelse.

FOR RESTEN AV USA symboliserer ruinene en slags voldtekt. En uskyld og en naiv tro på et uangripelig Amerika ble smadret av en liten gruppe fanatiske terrorister som brukte leiebiler, flybilletter og papirkniver som våpen. Få tror at det ikke kommer nye angrep. Nå valfarter de fra Los Angeles, Cleveland og Houston til Ground Zero for å forstå at det ikke var en ny Hollywood-film med Bruce Willis de så på TV 11. september i fjor. Det samme gjør utlendinger. For hele verden har sett terrorhandlingen på TV, uten å ha sett virkeligheten. Tomrommet på det sørlige Manhattan taler for seg sb>PRESIDENT GEORGE W. BUSH har ironisk nok stor nytte av Ground Zero. Terrorangrepet har gitt Bush en popularitet ingen drømte om kunne falle på en mann som flyttet inn i Det hvite hus uten folkeflertallet bak seg. «Vi støtter ikke Bush,» sier fortvilte newyorkere jeg møter, som ikke vil godta at statistikken viser at 80 prosent synes president Bush gjør en god jobb. Enda mer fortvilet blir de ved tanken på at mange nå tar det for gitt at mannen, som i sin guvernørtid i Texas klarte å godkjenne flere henrettelser enn noen annen guvernør i USA, høyst sannsynlig vil bli gjenvalgt i 2004.

KRITISKE RØSTER i et medielandskap hvor de dominerende tv-kanalene går på gummisåler, er mest engstelige for at helligdommen sør på Manhattan skal rettferdiggjøre et bakholdsangrep på det amerikanske demokratiet. De få skarpe røstene som hever seg på Capitol Hill, blir raskt karakterisert som upatriotiske i et land som er i krig.

Det amerikanske Senatets leder, demokraten Tom Daschle, er en av de få som har kritisert regjeringens ønske om å utvide krigen mot terror til blant annet et angrep på Irak. Daschle, som kan bli en av utfordrerne til Bush ved presidentvalget i 2004, har lavmælt minnet presidenten og alle hans hauker om at det er de folkevalgtes plikt og en demokratisk nødvendighet å stille spørsmål; ikke bare å godkjenne alle forslag fra regjeringen. Det er bare i diktaturstater man tar avgjørelser uten å diskutere sakene med andre, forklarer man presidenten som pompøst vil redde resten av verden med amerikanske verdier.

DET FINNES POLITISKE røster i USA som mener at USAs trussel om å fjerne Saddam Hussein med militær makt ikke vil bli godtatt av det de kaller siviliserte land. Noen sier rett ut at det er ren galskap, og at Bush-regjeringen har forelsket seg i krigen mot terror. Krigen avsporer hjemlige problemer og sørger for at president Bush fortsatt er meget populær. Så lenge amerikanerne vender ansiktet mot Ground Zero, kan Bush sikkert være trygg.