Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Amerikansk blindspor

NEW YORK (Dagbladet): Mens Balkan står i brann, møter president Bill Clinton i dag foreldre og unge, lærere og religiøse ledere, lovmakere, våpenfabrikanter, representanter for underholdningsindustrien og politikere i Det hvite hus. Det er starten på en nasjonal kampanje for å redusere tenåringsvold i USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kanskje klarer Clinton å spore av den meningsløse jakten på en enkel bortforklaring etter at de to skoleelevene, Eric Harris og Dylan Klebold, med hånlatter skjøt ned og drepte 12 medelever, en lærer og til slutt seg selv. Clinton har lenge kjempet for våpenbegrensning og at våpeneiere gjøres juridisk ansvarlig for å holde våpen unna barn og ungdom. Samtidig vil presidenten lovfeste at våpenfabrikantene barnesikrer alle våpen. Det har vært en nesten umulig kamp i et land som setter eiendomsretten til våpen høyere enn ytringsfriheten. Det republikanske flertallet har boikottet alle lovforslag om våpenbegrensninger, og alle tilløp til konstruktiv debatt etter oppskakende skytedramaer har forsvunnet ut i ingen ting.

  • Skrekkscenene fra Columbine High School for snart tre uker siden har igjen satt en støkk i amerikanerne. Skolemassakrer ser ut til å ha blitt et grotesk vårrituale på det amerikanske kontinentet. I mars i fjor skjøt en 11-åring og en 13-åring ned fire medelever og en lærer på en skole i Jonesboro i Arkansas. En måned seinere ble en lærer skutt ned av en 14-åring i Edinboro i Pennsylvania, og måneden etter skjøt en 18-åring ned en skolekamerat i Fayetteville i Tennessee. To dager seinere drepte en 15-åring to og såret 20 medelever i Springfield i Oregon. Da hadde han først skutt sine foreldre.
  • Alle disse skrekkhistoriene rullet opp på den amerikanske netthinnen da skolebiblioteket i den pyntelige forstaden Littleton viste seg å ha blitt en blodig slagmark. Med 50 hjemmelagde bomber og tunge våpen slaktet de to tenåringene ned jevnaldrende som gråtende ba for sine liv. Hvordan kunne det skje? Hvorfor lyttet ikke politiet til klagene om bråk og voldelig opptreden fra naboen til Eric Harris? Så ikke de to guttenes foreldre at de hadde hakekors og rasistsymboler på gutterommet? Oppdaget ikke lærerne på Columbine-skolen at de to massemorderne laget foruroligende voldelige videoer i filmklassene?
  • Spørsmålene har vært flere enn svarene. Alle har jaktet på syndebukker og banditter. Sjokk-rocker Marilyn Manson måtte avlyse fem konserter rett etter massakren av hensyn til de etterlatte, fordi bandet hans var favoritten til Harris og Klebold. Man har angrepet underholdningsbransjens voldelige filmer, bombetips på internettsider, passive lærere, udugelige foreldre, svarte frakker og bevisstløse våpenlangere. Den enkle forklaring har uansett endt opp i et blindspor. Denne gangen er amerikanerne blitt tvunget til å se barbariet i sin egen kultur i øynene. Ikke minst den liberale holdningen til våpen som enhver kan skaffe seg uten for mye hodebry.
  • Voldelige tenåringer finnes i alle land. Det særegne for USA er at 66 millioner mennesker eier 200 millioner skytevåpen, hvorav 70 millioner er håndvåpen. Statistikken viser at mer enn 2000 tenåringer hvert år bruker skytevåpen til å drepe. Og hver dag drepes 14 barn i skyteepisoder. Den mektige våpenorganisasjonen National Rifle Association (NRA) mener løsningen er flere fengsler og hardere straffer. Etter Columbine-massakren er det væpnede skolevakter og metalldetektorer på skolene som er NRAs løsning. Det er mennesker som dreper, ikke våpen, er omkvedet fra den fallerte Hollywood-stjernen Charlton Heston som leder NRA.
  • Selv om det er motvillig, snakker flere og flere amerikanere nå høyt om den konstitusjonelle retten til å ha et skytevåpen som noe som hører fortida til, mens argumentene for våpenkontroll er at skytevåpen er en trussel mot den offentlige helse. Og et menneske uten våpen vil ikke ha så lett tilgang på menneskeliv.