SUPERSYKLUS: I lang tid har vi vært inne i en råvaresupersyklus med vedvarende prisstigning på råvarer, som for eksempel stål, som her foredles på en fabrikk i Tyskland. Råvaresupersyklusen virker å være forbi, og det går utover det globale markedet. Foto:  REUTERS/Ina Fassbender/Files
SUPERSYKLUS: I lang tid har vi vært inne i en råvaresupersyklus med vedvarende prisstigning på råvarer, som for eksempel stål, som her foredles på en fabrikk i Tyskland. Råvaresupersyklusen virker å være forbi, og det går utover det globale markedet. Foto: REUTERS/Ina Fassbender/FilesVis mer

Amerikansk storbank advarer: - Vi er inne i finanskrisens tredje bølge

Supersyklusen går mot slutten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den globale finanskrisen startet i 2008 med bankkollapsen i USA. Deretter skjedde det som førte til en europeisk gjeldskrise da land som blant Hellas, Irland og Portugal ikke klarte å betale ned den enorme statsgjelda si.

Skal vi tro analytikere i den amerikanske storbanken Goldman Sachs har imidlertid ikke stormen lagt seg etter krisa for sju år siden, og banken mener vi nå er inne i finanskrisens «tredje bølge», skriver Business Insider.

Når banker og analytikere nå advarer om en tredje, stor økonomisk krise på under ti år, er det først og fremst bekymringer i det framvoksende økonomiene som er gjennomgangstonen.

De mener bølgen kan treffe hardt og globalt, og at den treffer EU på nøyaktig feil tidspunkt i kjølvannet av gjeldskrisen i Europa. På samme måte som den europeiske krisen satte en kraftig brems for gjenoppbygningen av den amerikanske økonomien i 2010 og 2011.

Råvaresupersyklus over Et av de fremste bekymringsmomentene i den globale økonomien er det kraftige prisfallet på råvarer. Dette er noe også vi i Norge har fått merke med kraftige oljeprisfallet.

Den såkalte råvaresupersyklusen, med vedvarende prisoppgang over flere år, virker å være over.

- Økende usikkerhet rundt utfallet av svakere økonomisk vekst i framvoksende økonomier, lavere råvarepriser og potensielt høyere rente i USA skaper økte bekymringer, som markerer en ny bølge i finanskrisen, skriver banken i rapporte, ifølge CNBC.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De generelle bekymringene kan føre til mindre vilje for risiko blant investorer og flytter pengene ut fra de framvoksende økonomiene, noe som er med på å gire ned den globale økonomien.

Senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning Olav Chen følger det globale markedet tett. Han kjenner ikke helt igjen virkelighetsbeskrivelsen om finanskrisens tredje bølge, men ser klare tendenser til store endringer i verdensøkonomien.

KINA: Arbeidere pusser vinduer på en skyskrapet i byen Qingdao i Shandong-provinsen. Verdens nest største økonomi har vist flere svakhetstegn de siste månedene, samtidig som landet forsøker å modernisere økonomien ytterligere. Foto: REUTERS/NTB scanpix
KINA: Arbeidere pusser vinduer på en skyskrapet i byen Qingdao i Shandong-provinsen. Verdens nest største økonomi har vist flere svakhetstegn de siste månedene, samtidig som landet forsøker å modernisere økonomien ytterligere. Foto: REUTERS/NTB scanpix Vis mer

- Brasil og Russland er i resesjon. Blant annet fordi man har sett et kraftig fall i råvareprisene. Kina er en spesiell case, fordi det i utgangspunktet ikke er en råvareprodusent, men en konsument som har bidratt til en boom for råvarer i nesten ett tiår, sier Chen til Dagbladet.

Han sier det er viktig å ikke putte alle BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) i samme bås. Mens land som Russland og Brasil har basert seg på videre økt prisvekst på råvarer der for eksempel Norge har spart i gode tider.

Det kan de tape på nå, mens både India og Kina er netto større importører av råvarer enn eksportører, og kan komme godt ut av prisfallet på råvarer. Han går mer konkret inn på Kina som eksempel.

- Begynner å klippe hverandres hår Kinas utvikling har imidlertid en stor påvirkning på den globale økonomien. Med sine over 1,3 milliarder innbyggere har Kina hatt en enorm arbeidsstokk og billige produksjonsmuligheter. Mot slutten av sommeren har Kinas børser vært blodrøde, og forventet økonomisk vekst i landet er nedjustert.

Landet har hatt en investeringsdrevet vekst med veier, boliger og flyplasser. Alt dette krever råvarer. Samtidig har landet fått råvarene før det har blitt skrudd sammen på landets mange fabrikker.

Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, forklarer Chen.

- Kina går mer mot konsum- og servicedrevet vekst, og nærmer seg modne økonomier som USA og Norge. Det betyr økt tjenestekonsum som flere restaurantbesøk og i ytterste konsekvens at flere kineserne begynner å klippe hverandres hår. Landet vil ikke etterspørre råvarer i like stor grad når økonomien moderniseres. Det skiftet er stort og vil påvirke hele verden, sier han.

Når «verdens fabrikk» Kina går vekk fra produksjonen kan det få konsekvenser for mange.

Handelsbalansen til Kina har imidlertid økt på tross av at eksporten har falt, fordi importen har falt enda mer.

- Det er rom for videre vekst i Kina, men annet enn den tradisjonelle veksten, sier han.

Lav inflasjon En annen grunn til bekymring i finansverden er at et lavt rentenivå globalt har ført til vekst i kreditt og oppbygning av gjeld, spesielt i Kina. Det kan føre til en oppbremsing av den økonomiske veksten.
 
- En større bekymring for kinesiske myndigheter kan nok være låne- og gjeldsnivået, men de er ikke i samme kategori som for eksempel Hellas og Spania under statsgjeldskrisen som hadde negativ handelsbalanse. Kina som land produserer fortsatt mer enn det konsumerer, og øker dermed fortsatt fordringene på utlandet. Jeg tror også myndighetene i større grad har kontroll. Kina er enormt, og det er ikke tvil om at det nok er problemer i ulike regioner, selskaper og hos lokale myndigheter, men sentrale myndigheter har nok større handlingskraft enn mange andre steder, sier han.

Det er likevel liten tvil at Kina har påvirket global etterspørsel og priser på råvarer de siste åra. Nå har også fallende råvarepriser ført til lav global inflasjon, som er et bekymringsmoment for flere analytikere.

- Til tross for enorm pengetrykking har ikke sentralbankene klart å drive opp inflasjonen, noe som tærer på tilliten til dem. USA har stoppet pengetrykkingen og prater om å heve renta, mens den europeiske sentralbanken fortsatt trykker penger for å skape økonomisk vekst og inflasjon. Det har de ikke klart, og jeg ser ikke at den vil ta seg opp på kort sikt på grunn av de lave råvareprisene og høy arbeidsledighet. Samtidig tror jeg ikke man kommer i en deflasjonsspiral, slik man opplever i Japan der prisene har sunket i en lang periode, sier han.