Amerikas dyd

I dag må vi takke Bill Clinton for at han gir oss innføring i nye og uortodokse erotiske grep. Vi må takke spesialaktor Kenneth Starr for at Monica Lewinskys versjon av møtene mellom henne og presidenten er blitt nedskrevet ord for ord, og vi må takke Amerikas øvrige politikere for at de har opphevet den gamle regelen om at det viktigste er å ikke bli tatt med buksene nede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For etter gårsdagen er ikke amerikansk politikk lenger hva den var. Det handler ikke lenger om å legge til rette for et blomstrende næringsliv, bygge gode skoler, skape trygge gater og torg, bygge opp et troverdig forsvar og sikre landets interesser i en verden av terrorister. Nei, fra nå av handler amerikansk politikk om hva deres ledere gjør med sine medarbeidere i sengen, på kontorsofaen, i hjørnet av arbeidsværelset der ingen kan titte inn. Det får børsen til å skjelve og det politiske systemet til å legge alt annet til side.

  • Bill Clinton opplever nå noe ingen statsleder er blitt utsatt for i levende live. I alle nyhetsmedier og på Internett kan millioner av mennesker verden over gasse seg i hva han og hans elskerinne foretok seg når de møttes til hyrdestunder i presidentens offisielle kontor. Bokstavelig talt kles han naken, handlinger som spontant skjer i en sterkt følelsesladd og spenningsfylt situasjon mellom to mennesker, brettes ut for en hel verden av kikkere og legges til grunn for politiske overlegninger.
  • Jeg antar at Kenneth Starrs avhør av Monica Lewinsky ikke har med alle nyanser, de mangfoldige utrykk for følelsesmessig tilknytning og den glede, heftighet og kreativitet som seksuell lek kan utløse. For den er det bare kunstnere som kan beskrive i sin uendelige variasjon. Kenneth Starr er en ortodoks kristen moralist, som bare ser synd, der andre ser livsglede og overskudd. Nei, USAs president blir utlevert rått og hensynsløst om det intimeste et menneske kan hengi seg til. I USA finnes det nok mange rapporter som beskriver seksualitetens mange uttrykk. Kinsey, Hite eller Kronhausen - alle har beskrevet erotikken i detalj og mangfold. Det dramatisk nye er at to navngitte personers forhold brettes ut til allmenn beskuelse og politisk behandling.
  • Så heter det i Starrs rapport at det ikke var de seksuelle handlingene som var så ille, men at presidenten løy om dem. Men finnes det i Washington eller i noen annen hovedstad særlig mange maktmennesker som kan legge hånden på hjertet og sverge at de ikke har løyet om sex, utenfor, eller innenfor ekteskapet, for den saks skyld? Det er jo å skryte av sine erobringer som regnes som mangel på dannelse, ikke å holde tett om dem. I virkeligheten ble Bill Clinton lurt inn i en felle da han ble brakt inn for storjuryen av Kenneth Starr: Sa han sannheten om sitt forhold til Monica Lewinsky, ville han utlevere både henne og seg selv. Benektet han forholdet, begikk han straffbar mened. Catch 22?
  • Jeg kaller det lumsk ondskap, som bare kan forklares på bakgrunn av helt spesielt amerikanske forhold. Bill Clinton representerer etterkrigsgenerasjonens verdier utviklet i skyggen av Vietnam og borgerrettskamper, langt hår og skjegg, fri kjærlighet og fri hasj, og framfor alt antiautoritære holdninger. I motsetning til de fleste presidenter og toppolitikere har Clinton sin bakgrunn fra de laveste sjikt i samfunnet: et alkoholisert hjem der en enslig og frodig mor med stadig nye og mislykte ektemenn holdt hjemmet sammen. I hele sitt vesen står han i motsetning til den sterkt puritanske tradisjon som er et så tydelig innslag i den amerikanske veven. Han har vært en trussel mot samfunnets tradisjonelle verdier og myter.
  • Samtidig har han lagt seg åpen, brukt seg selv og sin familie mer enn tidligere presidenter. Der Ronald Reagan var den store TV-kommunikator, har Bill Clinton vært den tabloide kommunikator. Men det har gjort ham sårbar: Andre presidenter er nok blitt hatet for den politikken de førte, men Bill Clinton blir hatet fordi han er Bill Clinton. Derfor er det så viktig for de tradisjonsbærende kretser å få han ut av Det hvite hus. De trodde de kunne bruke hans befatning med Whitewater-komplekset, og mislyktes. Men da Monica Lewinskys umodne bekjennelsestrang om sin president-sex i Det ovale kontor ble kjent, fikk motstanderene mellom hendene et potent redskap med farlig sprengkraft i amerikansk politikk. Nå skal det brukes for det det er verd.