Amerikas helse

45 millioner amerikanere lever uten et forsvarlig helsetilbud. Det har Michael Moore satt på dagsorden med «Sicko», skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA rangerer på en pinlig 37nde plass når Verdens helseorganisasjon sammenlikner helsestellet i ulike land. Men den virkelige skillelinjen går mellom de amerikanere som har gode, private helseforsikringer, og de som er dårlig eller ikke forsikret. For dem med gode forsikringer er helsestellet på topp i verden. I tillegg får disse pasientene en sykehusstandard som på fem-stjerners hoteller. Men de som er underforsikret får en medisinsk oppfølging på nivå med utviklingsland og en sykehusstandard med slumpreg. Det er grunnen til at USA gjør det så dårlig når hele det amerikanske helsestellet sammenliknes med Frankrike som topper lista.

«Sosialistisk medisin», kaller de republikanske presidentkandidatene Rudy Giuliani og Mitt Romney det franske helsestellet. Det er det samme som «Hillary-pleie», føyer Mitt Romney til. «USA har verdens beste helsestell», sier Rudy Giuliani og har bare forakt til overs for Michael Moore som sammenlikner helsestellet i USA med Castros Cuba i «Sicko». Med «sosialist» stemplet i panna, snakket Moore for totalt døve, republikanske ører. Men det er ikke tvil om at Moore traff spikeren på hodet når han sammenlikner USA med Frankrike, Storbritannia, Canada og altså: Cuba.

Alle de tre ledende demokratiske presidentkandidatene har egne forslag til reformer i helsestellet i USA slik at alle blir dekket av en forsvarlig ordning. John Edwards kom først med sitt i februar. Barack Obama lanserte sitt i august, og Hillary Clinton kom med sitt i september. Det er nå hennes forslag som dominerer denne delen av helsedebatten, både fordi hun leder overlegent i kampen om nominasjonen, men også fordi hun led et så stort nederlag da hun lanserte sin første, store helsereform i Bill Clintons første periode. Nederlaget var så totalt at det sendte både presidenten og det demokratiske partiet rett i knestående. Hillarys dødfødte reform fikk hovedskylden for at demokratene tapte flertallet i begge kamrene i Kongressen i 1994. Valgnederlaget åpnet for det republikanske granskingshelvete som varte helt fram til Bill Clinton overlevde avstemningen i riksrettssaken mot ham.

Debatten om helsevesenet i USA er nesten uforståelig for utlendinger og vanskelig å begripe amerikanere. Meningsmålingene viser at flertallet er uenige med Giulianis skjønnmaling. Den vanlige amerikaner må ofte slåss med forsikringsselskapet om hvilken behandling hennes forsikring dekker. En av de mest kjente varslerne i den amerikanske helsedebatten forteller hvordan hun ble feiret i forsikringsselskapet fordi hun besluttet at en pasient som trengte en transplantasjon, ikke hadde dekning i sin polise for operasjonen til en halv million dollars. Da pasienten døde, ble hun varsler.

USA bruker mer enn noen andre på sitt helsestell, men det er skeivt fordelt. 45 millioner amerikanere av en befolkning på 300 millioner, har ingen helseforsikring. 9 millioner av disse er barn.

President George Bush har et nokså spesielt syn på den saken. Han sier at de uforsikrete bare kan møte opp på legevakten. «Der får alle behandling», sier han.

For det første er det ikke riktig. Folk som ikke er forsikret, blir ofte avvist. For det andre tilbyr ikke legevakten behandling av barn med lidelser som ikke er akutte, som astma, allergier eller andre sykdommer som er til å leve med dersom de blir behandlet, men som invalidiserer uten behandling.

Forleden la president George W. Bush ned veto mot en lov om å øke statlig bistand til barn uten helseforsikring. Lovvedtaket har tverrpolitisk støtte og er populært blant amerikanere flest som mener at staten må gjøre mer for barna. Bush og hans talsmenn har store problemer med å begrunne vetoet. «Kongressen vil føderaliserte helsestellet», sier Bush.

Men den underliggende dragkampen handler om at Bush vil privatisere det som fortsatt finnes av offentlige ordninger i amerikansk helsestell, særlig det som er selve juvelen i arven etter Franklin D. Roosevelt: et sosialt sikkerhetsnett for alle amerikanere, kalt Social Security. For to år siden mislyktes Bush i å privatisere disse ordningene. Nå prøver han å få til en slags omkamp via en dragkamp om helsetilbudet til de minste og svakeste, de uforsikrete barna. Det er helt sicko.