Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Amirzal brakk foten i flodbølgen. Legene ga ham valget: Leggen eller livet

Amirzal skriker i smerte når legene renser såret der det var en fot. Det må amputeres igjen - over kneet denne gangen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BANDA ACEH (Dagbladet): ALLAH! Amirzals smerteskrik gjaller i sykerommet. De andre pasientene enser det knapt. Smerterop kommer fra alle salene på militærsykehuset i Banda Aceh.

To australske militære sykepleiere ser til stumpen av Amirzals legg som har ligget i bandasjer som ikke er skiftet på noen dager. Hans kone holder ham i handa og gir ham båter av mandariner å spise. En annen slektning traver fram og tilbake.

Måtte amputere

Amirzal brakk beinet stygt da han ble tatt av flodbølgen og kastet rundt i deler fra hus, biler og kloakk. Bruddet var åpent og i såret kom møkkete kloakkvann.

-  Det var bare en ting å gjøre, å amputere. Vi amputerer nesten alle åpne beinbrudd her, slår den australske militærlegen Greg Norman fast. Siden 27. desember har han ledet operasjonssalen på det militære sykehuset i Banda Aceh.

Ny amputasjon

Det som er igjen av Amirzals legg renner av puss. Mellom byllene med verk synes svart, dødt kjøtt.

-  Vi må amputere enda en gang. Over kneet denne gangen. De sanitære forholdene her er elendige. På grunn av manglende stell etter operasjonene får vi pasientene inn med nye voldsomme betennelser. Da er det bare å kutte høyere oppe og det raskt, sier Norman. Infeksjonene sprer seg uhyre fort oppover i kroppen.

-  Uten ny amputasjon vil Amirzal være død innen 24 timer - som det har skjedd så mange andre ganger her. Jeg kan ikke gi noen tall på døde vi har båret ut, men det er en fire-fem om dagen, sier Norman.Den sveitsiske legen Rolf Streuli, en av Europas ledende eksperter på infeksjoner, forklarer at bakteriene de finner hos ofrene stort sett er ukjente typer.

-  De er svært aggressive og sprer seg raskt i kroppen. Vi trenger laboratorier for å identifisere dem og tilpasse medisineringen. Inntil da kan vi ikke gjøre annet enn å amputere lemmer med store infiserte sår, sier han.

Mangler sykepleiere

Greg Norman sier flere liv kunne vært reddet med flere sykepleiere. Bare omkring 20 prosent av helsepersonellet i Banda Aceh jobber. Mange mistet livet i katastrofen som knuste to sykehus og oversvømmet ett. Andre flyktet.

Bare ett av byens fire sykehus - det militære, er fullt ut operativt.

Det er overfylt av pasienter som ikke får bandasjer skiftet, ikke får nok antibiotika fordi det ikke er noen til å skifte dryppene og ikke får annen omsorg enn den familiemedlemmer kan yte.

-  Vi har god nok legekapasitet nå, men vi har ingen sykepleiere. Vi som opererer har ikke kapasitet til samtidig å se til over 200 hardt skadede som trenger intensiv pleie for å overleve, sier Norman.

Trenger proteser

I gangen utenfor der Amirzal ligger, hilser Sala (15). Han kom til i går med to svarte beinpiper stikkende ut av ankelen.

-  Gutten og familien ville for enhver pris ikke amputere. Han ville fortsette med å spille fotball, og foreldrene mente han ville bli krøpling for resten av livet. Jeg sa det ikke ville bli noe igjen av livet om vi ikke kappet, sier Norman.

Han setter seg ned for å se til Sala. Såret er friskt og rødt og Norman puster lettet ut.

-  Med en protese vil han kunne leve tilnærmet normalt. Vi har allerede kontaktet organisasjoner som driver med proteser. De skal komme snart. Gudene skal vite at de får nok å gjøre.

NY AMPUTASJON: Infeksjonen har spredd seg i såret etter Amirzals første amputasjon. Nå må legene kutte høyere på beinet. Bakteriene sprer seg i rekordfart blant flodbølgeofrene i Banda Aceh og amputasjon er det inngrepet kirurgene oftest gjennomfører på det militære sykehuset i byen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media