IKKE ENIG MED AMNESTY: «Ella» kom til Norge som offer for menneskehandel. Hun ble reddet fra prostitusjonen i 2007. Hun ble intervjuet av Amnesty til deres rapport, men er ikke enig i deres standpunkter. Foto: Eivind Senneset / Dagbladet
IKKE ENIG MED AMNESTY: «Ella» kom til Norge som offer for menneskehandel. Hun ble reddet fra prostitusjonen i 2007. Hun ble intervjuet av Amnesty til deres rapport, men er ikke enig i deres standpunkter. Foto: Eivind Senneset / DagbladetVis mer

Amnesty-rapport om Norge slaktes: - Fjernet det som ikke passet til konklusjonen

Politiet, organisasjoner som hjelper menneskehandelofre, og Justisdepartmentet mener Amnesty-rapport er ensidig og forutinntatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Amnesty International hevder sexarbeidere i Norge blir utsatt for omfattende menneskerettighetsbrudd i deres rapport som ble publisert i mai.

Flere personer som ble intervjuet til rapporten mener metodebruken og framgangsmåten til Amnesty er kritikkverdig.

  • Politiet mener Amnesty har begått faktafeil.
  • Advokat Silje Stenvaag mener Amnesty kan ha fattet en konklusjon før de undersøkte forholdene i Norge.
  • Mildrid Mikkelsen i Rosa-prosjektet mener Amnesty bare har valgt ut stemmer som passer til deres budskap.
  • Jan Austad i Justis- og beredskapsdepartementet mener rapporten bare underbygger Amnestys nylig vedtatte globale politikk på feltet.

- Ubalansert rapport

Amnesty skriver at de intervjuet 30 tidligere og nåværende prostituerte til rapporten.

En gjennomgang Dagbladet har gjort av rapporten viser at 18 av intervjuobjektene er henvist til i rapporten. 12 er utelatt eller ikke direkte sitert.

Mildrid Mikkelsen, leder krisesentersekretariatet ROSA prosjektet. .Foto: Arne V. Hoem / Dagbladet Vis mer

- Det blir en veldig ubalansert rapport. Amnesty har utelatt stemmene til de kvinnene og mennene i prostitusjon som har en positiv opplevelse med politiet og som har et ønske om å komme ut av prostitusjon, sier Mildrid Mikkelsen, leder i Rosa-prosjektet. Hun mener dette svekker rapportens troverdighet.

- De kan ikke fremstille den som objektiv, når de selektivt velger ut stemmer, sier hun.

Amnesty International avviser kritikken. De mener rapporten er balansert.

- Vi siterte ikke alle, fordi mange fortalte det samme som andre. Vi valgte ut et eller to eksempler for å illustrere et problem som gikk igjen, heller enn å liste opp alle. Vi velger selvsagt ikke bort kilder om de har avvikende beskrivelser, sier Catherine Murphy, rådgiver ved Amnestys Internationals hovedkontor i London, som var med å utarbeide rapporten.

- Et rent helvete

Tidligere prostituerte «Ella» er også en av dem som reagerer.

AMNESTY-RAPPORTEN: «Den menneskelige kostnaden med å knuse markedet». Vis mer

Ella er et offer for menneskehandel - men hun ble til slutt reddet ut av prostitusjon av politiet og ROSA-prosjektet.

TIDLIGERE PROSTITUERT: «Ella» kom til Norge som offer for menneskehandel. Hun ble reddet fra prostitusjonen og lever nå påhemmelig adresse. Foto: Eivind Senneset, Dagbladet Vis mer

Hun ble intervjuet av Amnesty, og hennes sterke historie framgår delvis av rapporten.

Men hennes sterke meninger om hva som må til for å få slutt på menneskehandel og hennes meninger om politiets arbeid, kommer ikke fram av rapporten.

- Amnesty vet ikke hva de snakker om. Å lovlig-gjøre sexarbeid vil innebære et rent helvete for de som går på gata, sier «Ella». Hun mener politiet må være strengere, og pågripe flere prostituerte så de kan hjelpe politiet å ta bakmennene. Hun mener både kjøp og salg av sex bør være ulovlig. Og spesielt må hallikvirksomhet slås kraftig ned på, mener hun.

Forskjellige meninger

Dagbladet har vært i kontakt med to støtteorganisasjoner Amnesty besøkte, Nadheim og Rosa-prosjektet. De sier at prostituerte kvinner har forskjellig meninger om lovverket. Noen mener kjøp og salg av sex bør være ulovlig, mens andre mener at politiets arbeid og en streng lovgivning skaper en vanskeligere hverdag for dem. Dette perspektivet, hva prostituerte selv mener om lovverket, kommer ikke fram av rapporten til Amnesty.

«Ella» sier til Dagbladet at hun tror Amnesty ikke skrev om hennes meninger om politiet og regelverket, fordi det ikke passet til det de ønsket å skrive om.

- Politiet kastet ikke folk ut

Oslo-politiets «Operasjon Husløs» pågikk fra 2007 til 2011 (les faktaboks). Amnesty skriver at det fortsatt foregikk utkastelser av prostituerte fra leiligheter da de skrev sin rapport.

Dagbladet har fått tall fra Oslo-politiet som viser at det siste utkastelsesbrevet, sendt til huseier med grunnlag i hallikparagrafen, ble sendt ut 30.10.2013. I 2013 ble det sendt ut til sammen 25 brev. Det samme antallet i 2012. Amnesty foretok intervjuer i november og desember i 2014 og i januar og februar 2015.

- Amnesty skriver at «Operasjon Husløs» krenket menneskerettighetene til prostituerte fordi de ble kastet ut av sine hjem uten lov og hjemmel. Det stemmer ikke, sier Thor Martin Elton i menneskehandelsgruppa i Oslo-politiet.

Elton synes det er viktig å få fram at politiet ikke kastet ut folk.

- Det er opp til utleier om han skal ta en prat med de som bor der eller ende kontraktsforholdet, sier Elton.

POLITIET: Thor Martin Elton i Oslo-politiets menneskehandelgruppe. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Han synes det er merkelig at Amnesty har brukt «Operasjon Husløs» som en grunnpilar i rapporten, når aksjonen ble avsluttet i 2011.

- Vi kunne gjerne ønsket oss en bedre mulighet til å svare på all denne kritikken, sier Elton.

-Vi hevder ikke at politiet selv kaster ut folk, eller at folk er kastet ut uten lov og hjemmel. Politiet advarer utleier om at de kan tiltales etter hallikparagrafen om det selges sex fra leieboligen. Tvangsutkastelser skjedde i strid med menneskerettighetene og norske og internasjonale prosedyrer. Flere av våre kilder bekrefter at dette pågikk da rapporten ble skrevet, skriver Murphy i Amnesty.

Skal ha møte med Amnesty

Seniorrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Jan Austad, ble intervjuet av Amnesty 23. januar i fjor til rapporten.

- I en rapport fra Amnesty forventer man etterrettelighet og dybde, så jeg ble skuffet over bruken av mine uttalelser. I våre samtaler formidlet jeg kompleksiteten og helheten i vår lovgivning og praksis, men i rapporten gjenfinnes bare løsrevne sitater, sier Austad.

Generelt om rapporten bemerker han at den er ensidig. Nå skal departementet møte Amnesty. Amnesty sier de har invitert departementet for å diskutere hvordan rettighetene til de som selger sex skal ivaretas.

Departementet ønsker å ta opp en rekke problemstillinger, og blant annet utfordre Amnesty på om de kan skissere en lovgivning som ivaretar alle hensyn med tanke på mennesker i prostitusjon.

- Det er spesielt at Amnesty, som har en så høy stjerne, utvikler en rapport som bare underbygger deres egen nylig vedtatte globale politikk på feltet, sier Austad.

ADVOKAT: Silje Stenvaag.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Konklusjon på forhånd

Advokat Silje Stenvaag, som har spesialisert seg på menenskehandel og som har representert flere prostituerte, ble intervjuet av Amnesty i januar i fjor.

- Det er lett å sitte igjen med et inntrykk av at det var konklusjon på forhånd og at man har filtrert bort all informasjon som pekte i en annen retning enn den ønskede konklusjon, sier Stenvaag om Amnestys rapport.

- Vi hadde et lengre intervju, og det som er plukket ut til rapporten gir ikke et balansert bilde av det jeg forsøkte å formidle, sier Stenvaag.

Avviser kritikken

Catherine Murphy, rådgiver ved Amnestys Internationals hovedkontor i London, sier rapporten er etterrettelig.

- Alle siterte kilder har fått sitatsjekk, og ønsker om endringer er fulgt. Advokat Silje Stenvaag og kildene i politiet og justisdepartementet har godkjent sine sitater i rapporten, skriver hun via kommunikasjonsrådgiver Ina Strøm.

- Sexarbeiderne ble intervjuet om hvordan deres levekår i Norge. Deler av det de fortalte oss utgjør alvorlige menneskerettighetsbrudd. Vi intervjuet dem ikke om lovgivningen. Rapporten gjør det forøvrig klart at det finnes kvinner med mer positive erfaringer med politiet, skriver hun.