FOSTERHJEMSKAMPANJE: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nye reklamefilm har rørt hjerter over hele verden. Filmen ble først sluppet for å inspirere flere til å bli fosterforeldre. Video: Bufdir. Vis mer Vis mer

Ny fosterhjemskampanje sett av over hundre millioner:

Andreas (28) rømte hjemmefra som 13-åring og bodde utenfor en matbutikk: -Jeg var vant til vold, kjefting og brøling.

Lederen på ungdomsklubben tok ham inn i varmen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den siste uka har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) nye kampanjefilm «Løsningen er ofte nærmere enn du tror» blitt sett av over hundre millioner mennesker verden over.

Se filmen øverst i saken!

Videoen oppfordrer norske foreldre til å åpne hjemmene sine for fosterbarn fra deres eget nærmiljø. Ved utgangen av 2015 bodde totalt 11 513 barn og unge i fosterhjem, men behovet for fosterhjem øker hvert år, opplyser Bufdir.

Nesten en fjerdedel av fosterbarna bor i dag i fosterhjem hos slekt og nettverk.

- Tanken bak filmen er å vise at det er et behov for å hjelpe barn i nærmiljøet. Vi ønsket å synliggjøre betydningen av at hjelpen ligger nært barnet. Vi har en utfordring når det gjelder å rekruttere fosterhjem, og vi ønsker at folk skal kjenne litt i hjertet sitt at det finnes et behov for å ta vare på barn også i nærmiljøet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir, til Dagbladet.

Ble utvist fra skolen

En av dem som fikk en ny sjanse gjennom fosterhjem var Andreas Stabæk (28) fra Arendal.

- Jeg var vant til vold, kjefting og brøling, mens hos den nye fosterfamilien min ble jeg møtt med en rolig tone og forklaring på hvorfor ting var som de var. Det vokser man veldig mye på, forteller 28-åringen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stabæk vokste opp i et hjem med mye vold og alkohol. Da han var tretten år gammel fikk han nok og rømte hjemmefra.

Bodde på gata

I begynnelsen bodde han mye hos venner og bekjente, men etterhvert begynte flere foreldre å stille spørsmål. De ville ta opp situasjonen hans med barnevernet.

- Til slutt slo jeg meg til rette på gata, og bodde ute. Jeg fant en lokal matbutikk som hadde et varmeanlegg på gateplan og overnatta bak den, forteller han.

Han greide ikke å konsentrere seg om mer enn én dag av gangen og fikk mat hos venner og bekjente. I tillegg greide han seg på pengene han tjente på strøjobber.

I denne perioden forteller han at han var ganske fraværende på skolen, og han begynte å henge med en gjeng som smugrøyket i friminuttet, og som laget mye bråk.

- Jeg var nok ikke et prakteksempel, jeg kom når jeg ville og gikk når jeg ville. Det hele endte med at jeg ble utvist, forteller han til Dagbladet.

Fant fosterfar på ungdomsklubben

Stabæk og vennene hang derimot daglig på den lokale ungdomsklubben, hvor 14-åringens problemer ble plukket opp av den daglige lederen Robert C. Nordli.

- Det hadde spredt seg en del rykter på ungdomsklubben som ble fanget opp av ham. Han tok meg inn til en samtale og ville høre litt hvordan ting var. Det endte med en telefon til barnevernsvakta, foklarer Stabæk.

Det var derimot sent på en fredag kveld, da ungdomsklubben pleide å arrangere diskotek, og barnevernet kunne ikke hjelpe Andreas før den påfølgende mandagen. Da bestemte Nordli seg for å ta med gutten hjem og gi ham en seng og sove i over helgen.

Etter videre samtale med barnevernet ble Andreas sendt rett på en ungdomsinstitusjon. Selv om det føltes bra å bli sett var det flere av ungdommene på institusjonen som drev med ulike typer narkotika og han ønsket seg egentlig et annet sted. Det var mye aggresjon og vold blant beboerne.

- I begynnelsen ble jeg satt i en leilighet som de kalte «akutten», der de skulle kartlegge om jeg hadde noen rusproblemer eller lignende. Så fikk jeg et rom hvor vi delte stue, bad og kjøkken og det var der utfordringene begynte.

Likevel hadde ballen begynt å rulle.

- En lykkelig dag

Lederen på ungdomsklubben, Robert C. Nordli, som nå er ordfører i Arendal kommune, hadde nemlig søkt om å få bli fosterhjem, men fikk avslag.

Så deltok han og kona på PRIDE, som er et grunnkurs for fosterforeldre arrangert av Bufdir.

Nordli var bare 26 år gammel og hadde selv to barn, så aldersforskjellen mellom ham og da 14 år gamle Andreas var litt lav. Likevel fikk han gjennomslag på den andre søknaden.

- Da jeg kom hjem fra skolen en dag møtte de meg i døra. De sa jeg skulle hjem til dem, så jeg fikk beskjed om å sette meg i bilen deres. Det kan i ettertid huskes som en veldig lykkelig dag, sier Andreas til Dagbladet.

Da han kom hjem til familien ble han også møtt av store deler av Nordlis familie. Dette skulle bli hans hjem i fem år, frem til han ble 19 år gammel.

- Det å flytte inn i fosterhjem kan være ganske skummelt for mange. Du vet ikke hva du går til. Det er en ny familie, nye leveregler og nye tradisjoner. Min familie var for eksempel nordlendinger, så det ble en overgang, sier han og ler.

Selv om Andreas måtte bytte skole opplevde han det som svært positivt å få bo hos en fosterfamilie i sitt nærmiljø. Vennekretsen beholdt han, men han fikk en ny familie og en ny start.

- Det var et nytt liv. På ny skole kunne jeg også viske ut alt det gamle jeg hadde i kofferten og starte på nytt med blanke ark. Jeg fikk gjøre en bedre innsats, sier han til Dagbladet.

EN VANLIG FAMILIE: I dag jobber Andreas som leder for et montørselskap og er utdannet håndtverker. Han har daglig kontakt med fosterfamilien. - Vi fungerer som en helt vanlig familie, forteller han til Dagbladet. Her sammen med fosterfaren Robert C. Nordli ifjor høst. Foto: Stein Harald Øigård. 
EN VANLIG FAMILIE: I dag jobber Andreas som leder for et montørselskap og er utdannet håndtverker. Han har daglig kontakt med fosterfamilien. - Vi fungerer som en helt vanlig familie, forteller han til Dagbladet. Her sammen med fosterfaren Robert C. Nordli ifjor høst. Foto: Stein Harald Øigård.  Vis mer

- Vi ble valgt som fosterforeldre

Mette Kristin Tråseth fra Lillehammer bestemte seg for å åpne hjemmet for en åtte år gammel jente for fire år siden.

Hun var på jobb ved skolen hun underviste på da hun plutselig fikk en telefon fra en tidligere kollega i Fosterhjemstjenesten.

- Hun som ringte sa; dette er et stort spørsmål, men kan dere tenke dere å være fosterhjem til denne jenta?

Tråseth kjente til den åtte år gamle jenta, ettersom hun var elev på skolen der hun jobbet i Lillehammer, og etter telefonsamtalen ringte hun opp til ektemannen Stein.

- Vi hadde selv to sønner som snart var voksne og mannen min sa at dette var noe han allerede kunne tenke seg å gjøre, så vi hadde familieråd samme kveld og ble enige om å stille opp, forteller Tråseth til Dagbladet.

Ettersom det fortsatt ikke var sikkert at fosterdatteren kom til å flytte inn hos dem, stilte de i første omgang opp som beredskapshjem for jenta. Så fikk barnevernet medhold i retten og Tråseth fikk telefonen de hadde ventet på.

- Jeg var jo litt bekymra da vi bestemte oss for å bli fosterfamilie, det er en veldig stor beslutning. Familien ville jo ikke bli som før, men så kjente jeg jo jenta. Jeg husker jeg gikk og smugkikket på henne på jobb og tenkte: hva om du skal flytte hjem til oss, forteller hun.

Kastet seg rundt

Ettersom ingenting var sikkert fikk familien det plutselig travelt da datteren flyttet hjem til dem 1. mars for fire år siden. Det var midt i vinterferien og Mette husker dagen godt.

Ble fosterfamilie: Mette Kristin Tråseth og mannen Stein valgte å åpne hjemmet for en åtte år gammel jente for fire år siden. Foto: Privat. 
Ble fosterfamilie: Mette Kristin Tråseth og mannen Stein valgte å åpne hjemmet for en åtte år gammel jente for fire år siden. Foto: Privat.  Vis mer

- Vi hadde bakt brownies og stod og så på bilen komme. Det var litt pussig. Så gikk jeg og hun en tur med hunden vår da barnevernstjenesten hadde dratt, og de fikk god kjemi med en gang, sier hun til Dagbladet.

Nå som de to eldste sønnene har flyttet ut føler hun og ektemannen at datteren gir nytt liv i huset. Tråseth forteller at tiden som fosterforelder har gått mye bedre enn forventet.

- Du lærer mye om deg selv ved å være fosterfamilie. Og det er veldig meningsfylt, sier hun.

Hun tror i likhet med Andreas Stabæk at det er positivt at datteren har fått fortsette å bo i nærmiljøet.

Forskning viser at flytting til slekt eller nettverk i mange tilfeller gjør tilværelsen i fosterhjemmet lettere for barnet. Barna opplever større stabilitet og kontinuitet, og kan lettere holde kontakt med venner og skole i nærmiljøet. De slipper enda et brudd fra det kjente og trygge, opplyser Bufdir.

- Det er tryggere, så selv om det er en stor forandring for henne blir det lettere, understreker Tråseth.