Andreasmå tåle tre stikk om dagen

ASKER (Dagbladet): Tre ganger om dagen må foreldrene stikke Andreas (3) med insulinsprøyta. Sukkersykeepidemien rammer stadig flere yngre. Ekspertene frykter sykdommen kan skyldes tidlig og høyt inntak av kumelk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lille Andreas er én av rundt 1500 norske barn som i dag har type 1-diabetes. En av fire unge diabetespasienter rammes før de fyller fem år. Utviklingen er alarmerende, mener ekspertene.

Smertefullt

I begynnelsen protesterte Andreas kraftig. Nå har han sluttet å gråte og går med på å bli stukket i magen. Men bare der.

- Det har vært vanskelig å påføre sitt eget barn smerte på denne måten, men nå begynner Andreas å skjønne at det er til hans eget beste, sier pappa Dag Abrahamsen.

I etasjen over leker Andreas og storebror Didrik (8) høylytt. Å få et diabetesbarn i familien har betydd store utfordringer for Asker-familien.

I det Dagbladet ankommer familiens enebolig utenfor Oslo, får Andreas føling.

Som treåringer flest er han trassig og ønsker å gå sine egen veier. I dag ville han ikke spise middag. Da hjelper det lite om mamma Signe lokker med både boller og sjokolade. Anfallene kommer når blodsukkeret synker.

Falt i koma

- Vi begynner å kjenne mønsteret nå, men likevel klarer vi ikke alltid å forutsi når følingene kommer. Andreas har nesten samme reaksjon om blodsukkeret er for høyt eller for lavt. Det betyr at vi hele tida må observere ham, forteller Signe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har vært sju slitsomme måneder siden familiens yngste sønn fikk diagnosen diabetes.

Symptomene kom forrige sommer: Andreas forandret gradvis personlighet, ble irritert og grinete, tok av mange kilo og var tørst hele tida.

To legebesøk fastslo at toåringen var frisk, men foreldrene forsto likevel at noe var galt med den lille gutten. Først da han falt i koma en morgen, fikk de mistankene bekreftet.

Reagerte på melk

- Han er den første i familiene våre som har fått sykdommen. Årsaken vet vi foreløpig ikke, sier Dag.

Foreldrene er kjent med forskernes hypotese om at kumelkbasert ernæring kan utgjøre en betydelig risiko for at små barn utvikler diabetes, men de har ikke fått forklaring på om dette er tilfellet med Andreas. Han reagerte imidlertid på melk da han var ferdig med ammeperioden som ti måneder gammel baby.

I dag drikker han mindre melk enn barn på hans alder og bare i små mengder hver gang.

Å ha en treåring med diabetes i familien betyr mye ekstraarbeid. For å holde sykdommen noenlunde i sjakk og unngå seinskader, kreves det faste matvaner og rutine i familielivet. Måltidene må spises til faste tider, og alle vanlige gjøremål og turer må planlegges nøye.

- Det har vært mye tøffere enn vi på forhånd hadde trodd, sier Signe lettere oppgitt.

Hardt arbeid

Mellom tre og fire ganger hver dag får Andreas sprøyter med insulin. Han er ikke gammel nok til å skjønne at han er syk, men godtar det han må igjennom. Men det har ikke alltid vært slik.

- I begynnelsen målte vi blodsukkeret om natta når han sov, for å være på den sikre siden. Men etter at han en morgen høylytt proklamerte at vi ikke var greie med ham siden vi gikk inn og stakk ham mens han sov, har vi begynt å vegre oss mot dette.

Kumelk

Mellom 1200 og 1500 norske barn har i dag type 1-diabetes.

- Trenden med diabetes blant så unge barn er svært urovekkende, sier barnelege og forsker Geir Joner ved Aker diabetesforskningssenter på Aker sykehus.

Forskerne arbeider nå etter flere teorier for å forklare hvorfor stadig flere barn under fem år får den alvorlige sykdommen. Kumelkteorien blir sett på som mest interessant.

- Vi frykter at tidlig introduksjon av kumelkbasert ernæring utgjør en betydelig risiko, sier Joner.

Amming beskytter

Barnelegen og forskeren ved Aker sykehus viser til både svenske og amerikanske studier der man blant annet har sett på forhistorien til diabetesbarn.

- Resultatene viser at diabetesbarna i snitt er ammet i kortere tid og sjeldnere enn friske barn, sier Joner som hevder amming virker beskyttende i forhold til utvikling av diabetes.

I Norge er det nå flere forskningsprosjekter på gang for å kartlegge betydningen av livsmiljøet hos barn som seinere får diabetes.

Pilotstudie med melk

Norden ligger på diabetestoppen. I dag har 130000 nordmenn sykdommen og 200 norske barn under 15 år rammes årlig.

Selv om antallet nye diabetestilfeller i Norge har holdt seg mer stabilt enn i våre naboland, frykter Joner at pendelen er i ferd med å snu også her.

Tall fra Danmark viser at 33 prosent av barn og unge med diabetes får sykdommen før fylte fem år. For bare få år siden var tallet ti prosent. I Finland er antallet enda høyere og mer skremmende: I løpet av de siste 20 åra er det registrert en dobling av antall nye tilfeller av type 1-diabetes. Økningen er størst blant de helt unge. Dette har fått finske forskere til å sette i gang en stor pilotstudie, der to grupper barn fra diabetesfamilier følges fra fødselen.

Hypotesen er at det er en sammenheng mellom tidlig introduksjon av kumelk og mat (som grøt) laget med kumelk - og utvikling av diabetes.

Barna er delt inn i to grupper. Mens den ene får vanlig morsmelkerstatning basert på kumelk, får den andre gruppen melkeerstatning uten kumelk når mødrene slutter å amme.

Advarer ikke mot melk

- Kumelkteorien er svært interessant, og vi venter i spenning på studien fra Finland, sier Henrik Mortensen, lege ved barneavdelingen på Amtssygehuset i Glostrup som er det sentrale behandlingsstedet for alle diabetesbarn i København-området.

Mortensen understreker imidlertid at det ennå ikke finnes sikre nok bevis for at melkeprotein bidrar til å ødelegge de insulinproduserende cellene.

- Derfor er det ikke aktuelt å advare foreldre mot å gi barna kumelkbasert ernæring, sier den danske legen.

Både han og Joner understreker at det flere årsaker til at diabetes nærmest er blitt en ny folkesykdom. Infeksjoner i tidlig barneår, virusinfeksjoner hos mor under svangerskapet, vaksinasjoner og endret livsstil med mer stress og mindre fysisk aktivitet, kan være viktige forklaringer, hevder ekspertene.

- Nyere forskning viser også at arv spiller en viktig rolle, sier Joner.