Åndsforlatt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er ingen tradisjon for mesenvirksomhet i det moderne Norge. Noen selskaper støtter kunst og kultur med en del millioner årlig, men det står ikke til å nekte at det i det norske system er staten som er hovedansvarlig for kulturstøtten. Det er en villet politikk, men henger også sammen med at vi har en relativt liten gruppe rikinger. Og de som er, er nok både kulturløse og oppkomlinger, som maleren Anders Kjær sa til Dagbladet i går. Men mest av alt henger nok dette sammen med tradisjon. Våre rikinger er mest opptatt av å bli enda rikere, ikke av å støtte dannelsesprosjekter.
  • Det skjer imidlertid en betydelig opphoping av kapital på private hender i vår tid, og kanskje det er på tide at de rike utvikler en kultur for kultur. De kan jo ta lærdom av Norsk Hydro, Jens Ulltveit-Moe eller Christen Sveaas, som alle har støttet kulturaktiviteter uten nevneverdig sideblikk til mulig reklameverdi. Kanskje også Norge med tida kan få et nettverk av allmennyttige fond til fremme av kunst, vitenskap og dannelse?